Så jeg røyker fast, både til hverdags og fest, og skammes ikke av den grunn. Flere rundt meg driver å slutte, og jeg blir stadig spurt om ikke jeg vurderer det samme, når tenker jeg å slutte?
Faktum er at jeg røyker fordi jeg liker det, og ser ikke noe galt i dette. Jeg anser meg selv som en "hensynsfull" røyker, eller så godt det lar seg gjøre, ovenfor andre. Prøver ikke å plage andre til å røyke, blåser ikke røyken direkte mot folk, prøver å stille meg slik at røyken ikke blåser på folk når jeg venter på bussen, spør gjerne om det er ok for fremmede eller ikke-røykere om jeg tar meg en blås når jeg er med dem, etc. Mener bl.a. derfor at det ikke skulle trenge å være slikt et hemningsløst mas om denne sluttingen hele tiden.
Jeg innser jo selvfølgelig de helsemessige risikoene med røyking, alle de fantastiske "fordelene", etc, men dette er ting jeg takler på min måte. Jeg ser ikke på røyking som så altfor forskjellig fra andre usunne vaner, så lenge man ikke plager andre med det. Hva tenker dere?
Faktum er at jeg røyker fordi jeg liker det, og ser ikke noe galt i dette. Jeg anser meg selv som en "hensynsfull" røyker, eller så godt det lar seg gjøre, ovenfor andre. Prøver ikke å plage andre til å røyke, blåser ikke røyken direkte mot folk, prøver å stille meg slik at røyken ikke blåser på folk når jeg venter på bussen, spør gjerne om det er ok for fremmede eller ikke-røykere om jeg tar meg en blås når jeg er med dem, etc. Mener bl.a. derfor at det ikke skulle trenge å være slikt et hemningsløst mas om denne sluttingen hele tiden.
Jeg innser jo selvfølgelig de helsemessige risikoene med røyking, alle de fantastiske "fordelene", etc, men dette er ting jeg takler på min måte. Jeg ser ikke på røyking som så altfor forskjellig fra andre usunne vaner, så lenge man ikke plager andre med det. Hva tenker dere?