Jeg ser det dere skriver, og så klart som en observatør, og fordi jeg ikke har mye annet valg, så tar jeg all informasjon til meg, og deretter formulerer jeg dette til min egen hjerne, for å få et inntrykk, influert av begge sider. Jeg er klar over at denne tråden er fra nyttårsaften 2012, men i henhold til det at medisiner ikke har forandret seg mye fra den tid, til nå, velger jeg å tro på dere, samt gå frem for de utsagn og uttrykk jeg ser på som logisk, altså, "sannheten", som stemmer for "folk flest" :-). Det jeg vil også si, er at jeg Innser at det er forskjell på virkningem av stoff, fra person til person. Fra mentalitet, til kroppsmasse. F.eks, ei jente som er topptrent, på 70 kg, ville ha tålt mer enn en mann på 70kg uten mye livserfaring. Og for å få et bedre inntrykk av min mening, så sier jeg, at per dags dato er jeg 22 år, har allerede vært stefar til ei på 15 år, vært i tungt "mannsarbeid" siden jeg var 17 år, og at jeg lettere tendenser til å være bipolar. Samt at jeg har vært ikke-tilværende for mine følelser de siste 4 årene. Så om jeg snakker ut av ræva, eller rett fra hjertet, får være opp til
deg.
Min erfaring :Jeg har verken ADHD eller ADD, men jeg er sammen med ei dame som har en av disse "sykdommene", og det er slik jeg har klart å få fatt i "rusmiddelet". All rus, for min del, BØR bli tatt med en klype salt. "Alt med moderasjon""vær ærlig" og "alt til sin tid" har vært slagord som har vært med og formet meg, som person. Jeg kan også si at jeg ikke har hatt et familiebånd siden ung alder, og jeg vil si til de som fortsetter å lese dette innlegget, at jeg tenker med et strategisk sinn om hvordan mennesket og verden i seg selv fungerer mot og for hverandre, og at nettopp du kan kjenne
deg igjen(eller flere), og som kanskje har lyst til å utrede noe i Verden, eller iallefall føler at de kan gjøre noe med en kinkig situasjon som vedkommende har støtt på, og mitt håp er, å gbøre.det til noe positivt. Men, poenget og historien min er som følger: Jeg tar ritalin (10mg) kun til fest eller om jeg føler meg mer inneslutta enn vanlig, og har lyst til å dele mitt tenkesett angående hva enn tema det måtte være, med andre. Ritalin har for min del fungert veldig greit. Jeg føler meg 100 ganger mer konsentrert og ikke minst, fysisk aktiv. Og samtidig, føler jeg et overflod av energi, men igjen, som jeg klarer å formiddle skikkelig til poesi, musikk, diverse arbeidsoppgaver, og/eller utdype politiske meninger. Jeg er veldig ukjent med bivirkninger for ritalin, på mennesker som ikke har en type sykdom, hvor de faktisk trenger medisinen.
Men, jeg vil tro, at stadig berøring av ethvert substans, (over lengre tid), er farlig. Enten om det gjelder "den følelsen" der og da, eller om det utvikler seg (i noen tilfeller) til ren og skjær eksport og transport for pengenes skyld, vil sosiale spor bli slått sammen, og danne seg til det typiske avhengighestmønsteret, hvor enn dumt det høres ut, så er avhengighet, en avhengighet.
Man avhenger veldig ofte på at trafikken ikke krøller seg under "morgen-rushet" på vei til jobb, for da nettopp å komme presist. Men plutselig en dag, så sitter du der, i rushet, og puster og peser, stillegående, med alle andre tanker i hodet, ennom at du kommer deg løs fra det til slutt. "Men hva skal man gjøre i mellomtiden"? Man kan jo fortsette å vente, tross alt, du kommer deg ut til slutt. Men jeg tror at de fleste som gjør en rus vanedandene, enten kjeder seg i det miljøet de er og at de ikke får nok stimulering på grunn av det, eller at genene dems (faktisk!) tilsier at de trenger et ekstra "kick" i hverdagen for å trives på et personlig, og ikke minst, et sosialt plan. Det er derfor jeg tror mange eks-narkomane både liker
ogtrenger fysisk aktivitet, enten om det er å gå en tur i skog og mark, eller om det er noe mer ekstremt, som sky-diving o.l. Så min mening med det hele er, gjør alt med måte, og hvis fu faktisk kommer til et punkt hvor man ikke klarer å kontrollere stoffet selv, så er det lov å rope om hjelp (faktisk) ;-) Og til slutt, FØR du i det hele tatt begynner å leke med tanken om rusmidler, enten om det er for et personlig "gain", eller om det er pga penger, ha alltid hodet med deg, og vær 100% sikker på den avgjørelsen du tar. Ingen kan skru tilbake klokka og la deg gjøre det om igjen. "Kjenn din fiende", var det noen som sa, og rent symbolisk og ikke minst kultutrlt sett er diverse "narkotiske stoffer", ulovlig. Derfor må man være smart angående nevnte, fordi igjen, man kan alltids sitte der i trafikk-rushet og tenke "Hva faen skal jeg gjøre nå?". Og nå som jeg har 2% strøm igjen, vil jeg avslutte med er at ritalin fungerer for meg på mange plan, mest sannsyneligvis fordi jeg leter etter et personlig "gain", men også fordi jeg føler seg at jeg påvirker hverdagen rundt meg, på en positiv måte. Alt i alt, stol på deg selv, ta alt i etterretning, og vær forståelselfull overfor deg selv. Det er bare deg selv som kan skrive din egen historie, slik at andre kan oppleve din personlige suksess. Takk for at du leste.
Og ja, jeg var på ritalin da jeg skrev dette
Og ja, jeg var på ritalin da jeg skrev dette
[quote=Lionbleu;3208157]Jeg ser det dere skriver, og så klart som en observatør, og fordi jeg ikke har mye annet valg, så tar jeg all informasjon til meg, og deretter formulerer jeg dette til min egen hjerne, for å få et inntrykk, influert av begge sider. Jeg er klar over at denne tråden er fra nyttårsaften 2012, men i henhold til det at den type medisiner ikke har forandret seg mye fra den tid, til nå, velger jeg å tro på dere, samt gå frem for de utsagn og uttrykk jeg ser på som logisk, altså, "sannheten", som stemmer for "folk flest" :-). Det jeg vil også si, er at jeg Innser at det er forskjell på virkningen av diverse stoff, fra person til person. Fra mentalitet, til kroppsmasse. F.eks, ei jente som er topptrent, på 70 kg, ville ha tålt mer alkohol enn en mann på 70kg uten mye livserfaring. Men igjen, han kunne ha tålt flere mengder med ecstasy, enn hun. Og for å få et bedre inntrykk av min mening, så sier jeg, at per dags dato er jeg 22 år, har allerede vært stefar til ei på 15 år, vært i tungt "mannsarbeid" siden jeg var 17 år, og at jeg har lettere tendenser til å være bipolar. Samt at jeg har vært ikke-tilværende for mine følelser de siste 4 årene. Så om jeg snakker ut av ræva, eller rett fra hjertet, får være opp til
deg.
Min erfaring :Jeg har verken ADHD eller ADD, men jeg er sammen med ei dame som har en av disse "sykdommene", og det er slik jeg har klart å få fatt i "rusmiddelet". All rus, etter min mening, BØR bli tatt med en klype salt. "Alt med moderasjon""vær ærlig" og "alt til sin tid" har vært slagord som har vært med og formet meg, som person. Jeg kan også si at jeg ikke har hatt et familiebånd siden ung alder, og jeg vil si til de som fortsetter å lese dette innlegget, at jeg tenker med et strategisk sinn om hvordan mennesket og verden i seg selv fungerer både mot og for hverandre, og at nettopp
du kan kjenne
deg igjen(eller flere), og som kanskje har lyst til å utrede noe i Verden, eller iallefall føler at de kan gjøre noe med en kinkig situasjon som vedkommende har støtt på, og mitt håp er at folk flest gjør den mest vanskelige situasjon, om til noe positivt, for sin egen del. Men, poenget og historien min er som følger: Jeg tar ritalin (10mg) kun til fest eller på dager som jeg føler meg mer inneslutta enn vanlig, og har lyst til å dele mitt tankesett angående hva enn tema det måtte være, med andre. Ritalin har for min del fungert veldig greit. Jeg har ikke oppdaget noen bivirkninger, og i forhold til marijuhana, får man ikke korttidsminne over en lengre periode hvor man bruker
kun ritalin.Jeg føler meg 100 ganger mer konsentrert og ikke minst, føler jeg har nok energi for å både være psykisk og fysisk aktiv. Jeg klarer å gjennomføre diverse oppgaver som er viktig for meg. Og samtidig, føler jeg et overflod av energi, men igjen, som jeg klarer å formiddle skikkelig over disse oppgavene, som poesi, musikk, diverse arbeidsoppgaver på jobb, og/eller politiske meninger, innen debatt. Jeg blir 100% konsentrert. Til tross for positive opplevlser for min del, som egen person, er jeg veldig ukjent med bivirkninger for ritalin, på mennesker som ikke har en viss type sykdom, hvor de faktisk trenger medisinen.
Men, jeg vil tro, at stadig berøring av ethvert substans, (over lengre tid), er farlig. Enten om det gjelder "den følelsen" der og da, eller om det utvikler seg (i noen tilfeller) til ren og skjær eksport og transport for pengenes skyld, vil sosiale spor bli slått sammen, og danne seg til det typiske avhengighestmønsteret, hvor du selv vil bli fanget. Den positive siden, hvor enn dumt det høres ut, så er avhengighet, en avhengighet.
F.eks, man avhenger veldig ofte på at trafikken ikke krøller seg under "morgen-rushet" på vei til jobb, for da nettopp å komme presist. Men plutselig en dag, så sitter du der, i rushet, og puster og peser, fortsatt stillegående, med alle andre tanker i hodet, unntatt den tanken om at du kommer deg løs til slutt. "Men hva skal man gjøre i mellomtiden"? Man kan jo fortsette å vente, tross alt, du kommer deg ut, til slutt. Men jeg tror at de fleste som gjør en rus vanedandene, enten kjeder seg i det miljøet de er i og at de ikke får nok hjernestimuli på grunn av det type miljø, eller at genene dems (faktisk!) tilsier og er mer "responsive" for de kjemikaliene de enten får i seg, eller for de som kroppen lager selv (endorfiner o.l) under omstendigheter som vedkommende lager selv, slik at de føler de trenger et ekstra "kick" i hverdagen for å trives på et personlig, og ikke minst, et sosialt plan. Det er derfor jeg tror mange eks-narkomane både liker
ogtrenger fysisk aktivitet, enten om det er å gå en tur i skog og mark, eller om det er noe mer ekstremt, som sky-diving e.l. Så min mening med det hele er, gjør alt med måte, gjør det på din måte og hvis du faktisk kommer til et punkt hvor du ikke klarer å kontrollere stoffet og din egen hverdag selv, så er det lov å rope om hjelp (faktisk) ;-) Og til slutt, FØR du i det hele tatt begynner å leke med tanken om rusmidler, enten om det er for et personlig "gain", eller om det er pga penger, ha alltid hodet med deg, og vær 100% sikker på den avgjørelsen du tar. Ingen kan skru tilbake klokka og la deg gjøre det om igjen. "Kjenn din fiende", var det noen som sa, og rent legalt og ikke minst kulturelt sett er diverse "narkotiske stoffer", ulovlig her i Norge. Derfor må man være smart angående nevnte, fordi igjen, man kan alltids sitte der i trafikk-rushet og tenke "Hva faen skal jeg gjøre nå?". Om det er kjedsomheten eller grådigheten som førte deg ditt, kan bare du vite. Og nå som jeg har 2% strøm igjen, vil jeg avslutte med er at ritalin fungerer for meg på mange plan, mest sannsyneligvis fordi jeg leter etter et personlig "gain" for å komme tilbake til mitt gamle jeg, men også fordi jeg føler seg at jeg påvirker hverdagen rundt meg, på en positiv måte. Alt i alt, stol på deg selv, ta alt i etterretning, og vær forståelselfull overfor deg selv. Jeg føler jeg har sagt mye om hvordan man skal leve livet sitt, og det er ikke det jeg vil, men jeg vil si at slik jeg ser på det, har man en fornuftig mening, del den med andre. Det er bare deg selv som kan skrive din egen historie, slik at andre kan lese om din personlige suksess. Takk for at du leste.
Og ja, jeg var på ritalin da jeg skrev dette
Og jeg står fortsatt ved det.
Sist endret av Lionbleu; 8. februar 2015 kl. 04:06.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.