Sitat av
slashdot
Det gjer vel gjerne mormonarane, smiths venner, pinsemenighetene, levande ord, og eit titals andre frikyrkjelege samfunn også. Bør vi ikkje som eit lite minimum halde alle til samme standard?
De fordømmer det, men de fremmer så vidt jeg vet ikke dødsstraff for homofile. Det europeiske fatwarådet, som gis betydelig autoritet i teologi- og verdispørsmål i Europa, ledes av en person –
Yusuf al-Qaradawi – som er for dødsstraff for homofile, ikke har noe i mot kjønnslemlesting av kvinner (og menn), mener konemishandling kan rettferdiggjøres, mener Holocaust var Guds straff over jødene, forsvarer terrorhandlinger mot israelsk sivilbefolkning, og mener at kvinner har delvis skyld i sin egen voldtekt hvis de ikke gjorde absolutt alt i sin makt for å stoppe den. Vi skal selvsagt holde alle til samme standard, men konservativ islam er spesielt ille og mye mer utbredt enn de andre sektene du nevner. Samtidig må man huske på at å holde alle til samme standard betyr i dette tilfelle heller å rette mer kritikk mot mormoneres, Smiths venners og andre sekters menneskeverdsfiendtlige holdninger, enn å unngå å kritisere islam. Men samtidig betyr det også at vi skal anerkjenne at de fleste muslimer i Norge er langt mer liberale enn hva man ser mange andre steder i Europa og verden for øvrig – kritikk generelt er ikke begrenset til negativ kritikk.
Sitat av
Deezire
Ja - i likhet med kristendommen så tror jeg med relativt stor sikkerhet at vi kan si at andre religiøse vil moderere seg over tid når de blir opplyst, som gjerne er typisk for et samfunn hvor vi har ytringsfrihet.
Radikaliseringen av islamister flere steder i Europa, som for eksempel England, kan tyde på at å leve i et ellers opplyst samfunn ikke i seg selv er tilstrekkelig. Kristendommen har nok moderert seg i stor grad som følge av lang tids sekulær kritikk av deres praksis. Ikke minst er mye av det som kjennetegner et opplyst samfunn at alt underlegges kritikk og at dogmatikk ikke aksepteres. Både inkludering, opplysning og kritikk er nok meget viktige elementer her.
Sitat av
slashdot
Eg sit akkurat no i Singapore, som har en tredel muslimer. Eg kan røyke, drikke alkohol, kjøpe horer, i heile tatt oppføre meg nokså nøyaktig slik som i Noreg. Og det er under Ramadahn.
Jeg er enig i poenget du fremmer – at en stor andel muslimer i et land ikke trenger å medføre en konservativ islamistisk styreform – men det hører med til historien din at stokkeslag er en vanlig straff i Singapore. Stokkeslag brukes som straff for
over 30 typer forbrytelser, deriblant narkotikabruk, narkotikasalg, vandalisme, deltakelse i opptøyer, ulovlig utlån av penger og for besøkende som er mer enn 90 dager lenger i landet enn hva besøksvisumet tillater (så dra hjem i tide). Stokkeslag er også straff
i fengsel,
i militæret og
på skoler. Det er også tillatt å
slå sine barn med stokker. De har i tillegg
dødsstraff ved henging for en rekke forbrytelser, deriblant narkotikasmugling og ulovlig bruk av skytevåpen, og hadde mellom 1995 og 1999 det høyeste antallet henrettelser per innbygger i verden – statistikken for etter år 2000 er ikke tilgjengelig.
Så selv om Singapore ikke på langt nær kan likestilles med totalitære teokratier i midtøsten, så er det ikke akkurat en oase av respekt for menneskerettigheter heller.
Sitat av
slashdot
Eg er einig i prinsippet om at religiøst begrunna regler er idiotisk, tullete og undertrykkande, men eg kan rett og slett ikkje forstå korleis du har tenkt å få til å forby mekling mellom parter.
Det er nok viktig at dette settes en del fokus på. I England er sharia-domstoler vanlig – i følge
Daily Mail var det 85 slike domstoler i 2009 – og det skal finnes eksempler på kvinner som blir dømt til å underholde sin mann seksuelt på hans befaling, og avgjørelser om at kvinner som gifter seg med en ikke-muslim skal fratas sine barn. Det er utvilsomt at slike tilstander er sterkt uønsket, men samtidig kan det være vanskelig å unngå når mennesker i praksis kan tvinges, eller føle seg tvunget, til å anerkjenne en voldgiftsrett. Det er derfor i det minste viktig at samfunnet viser tydelig at voldgiftsrett basert på sharia eller andre religiøse dogmer er moralsk uakseptabelt og uønskelig. Det kan også være en tanke å vurdere om man burde stramme inn tøylene for hva slags verdi- og regelgrunnlag som kan ligge til grunn i en voldgiftsrett, og nekte den enhver form for juridisk eller avtalerettslig myndighet når den baserer sine avgjørelser på verdier og regler som bryter med menneskrettighetene.