Hei zevz.
Jeg kan si deg en ting, du er ikke alene. Jeg vet hva du sliter med, fordi jeg sliter med det samme.
Nå skal jeg fortelle en liten historie. Den begynte da jeg var guttunge og gikk i 3dje klasse på barneskolen. Gutta i klassen bestemte seg for at vi skulle starte en 'gjeng', som gutter ofte gjør i den alderen. Og siden vi gikk i klasse 3 E, kalte vi oss e-gjengen. Vi lagde arbånd med logoer på, og logoene var et 3 tall og et tretall speilvendt. 3E, du skjønner sikkert,. Tallet 33 var det jeg skulle fram til.
Jeg hadde en verden jeg kunne rømme til hvis jeg var lei og kjedet meg, nemlig drømmeverden. Som ung hadde jeg masse 'lucid dreaming', som det heter på fagspråket - en drømmeverden der jeg kunne bevege meg i. Men da jeg fylte runft 12 år, fikk jeg noen rare drømmer.
Jeg drømte at jeg var alene i huset, og stod i gangen. Plutselig hører jeg noe komme ned trappa. I vill desperasjon prøver jeg å knytte lissene på Adidas basketskoene mine, men for sent. Det som kom ned trappa, stod nå ovenfor meg, og det å beskrive hva jeg så, er nesten umulig.
Det var en liten skikkelse, helt assymetrisk i kropp og ansikt, den var gråblå og hadde noen tegninger på seg. Husker spesielt en spiral. Den så ut til å ha bare ett øye. Og jeg kunne høre ordene dens i hodet mitt, og de sa at så lenge jeg tok på meg skoene, ville han alltid ta meg igjen.
Så åpnet han noe som så ut som en halvmåneformet kurve bak meg full av stjerner, jeg datt oppi, og våknet. Og hver gang jeg våknet var det som om noen hadde helt noe i halsen på meg, og jeg måtte ut på badet og gurgle og hoste i fem-ti minutter etterpå.
Vel drømmen gjentok seg flere netter på rad, og en natt bestemte jeg meg for ikke å ta på meg skoene. Og sant nok, jeg kom meg ut døra barbeint før vesenet kom seg ned, og jeg kunne se han stå inne i gangen. Og for meg så det ut som han gråt fra øyet sitt.
Årene gikk, og drømmene ble færre - de med vesenet gav seg helt - men i slutten av tenårene frika jeg ut på stoff. Alt som gikk an å ta - jeg tok det.
Første gang jeg tok flein bada jeg skikkelig, og det var en damestemme som forfulgte meg hele veien hjem, og spurte og grov. 'Er du sønnen til djevelen' - syka meg ut skikkelig. Tok lang tid før jeg var meg selv igjen etter den turen.
Men det merkelige begynte å skje når jeg hadde fylt 33. Hadde levd hardt med heroin og piller, men så begynte det merkelige.
Først en kveld jeg sat alene hjemme, plutselig husker jeg ikke noe mer, og nåt jeg kommer til meg selv har jeg skrebet og tegnet masse tegn på vinduene mine med stearin. Det stod helt klsrt noe der, men jeg klarte ikke lese det.
Jeg fikk det ikke bort, så det fikk stå i fred, og noen måneder senere, halv to på natten, var det bare noe som sa til meg at jeg måtte gå ut. Jeg gikk ut, og opp på parkeringsplassen til Østerås kjøpesenter, og stod og så mot Ila landsfengsel. Og på himmelen, over fengselet, ser jeg et gigantisk øye. Det var så tydelig at noen kunne airbrusha det på himmelen!
Jeg stod å så på øyet en ti minutter, . Så avfeide jeg det som meterologisk fenomen, men da jeg skifta synsvninkelen opp mot Holmenkollen kapell, holdt jeg på å dette i bakken! For over kapellet, var det et skybilde av en katt, med labben strukket ut som om den lekte med et garnnøste, og det var like airbrush-klart som øyet jeg hadde settt over landsfengselet. Jeg stod vel å så på bildene i 15 minutter før jeg gikk inn til meg selv igjen meget forundret.
Hva hadde jeg sett på himmelen? Var det en hallis? Nei, jeg var nykter. Jeg gikk inn på WEB'en og etter bare ti minutters leting fant jeg noe annet som fikk meg til å reagere.
Si jeg heter Hans Hansen. Jeg gikk på Wiki å fant en kirke som het mar HAN SyHANSEN church. Altså et anagram mellom navnet Mary og mitt eget. Og det værste var at navnet mitt var stavet i riktig rekkefølge. DET var et merkelig sammentreff!
De lucide drømmene begynte også å komme tilbake, bare dennegangen mer skremmende.
Så har vi historien om Ariel Sharon og meg. Jeg er rimelig pissed på situasjonen for palestinerne der nede, så jeg fant et bibelsitat og sendte han pr e-mail: 'Hvis du varsler den ugudelige om hans ugudelige vei, så har du reddet din sjel. Man hvis du ikke gjør det, vil jeg kreve hans blod av dine hender.'
Og hva skjer? To-tre dager etter at jeg sendte mailen går han i bakken! DA begynner jeg å bli redd, virkelig redd.
Nå skal du vite om meg zevz, at jeghar vært innlagt tre ganger p.g.a. psykoser, og da har jeg trengt det. Ja i forbindelse med det -
3, mens jeg var på sykehuset og hadde en samtale med psykiater og støttekontakt, skjedde det noe merkelig. Plutselig begynte det å lyse rund psykiaterens hode, og ansiktet hennes ble veldig uklart. Dette skjedde først en gang, så en gang til noen minutter senere. i ar tre i rommet, men det virket som om støttekontakten min ikke la merke til det. Det rar var at hun sa når hun gikk:'ja jeg får ta min hatt å gå,da'.
Tilbake til Sharon: noen uker senere møtte jeg han i en drlm. Han så mye yngre og veltrent ut. Og han sa til meg: 'Ja, vi to møtes senere'.
Noen dager etter det drømte jeg at jeg var i en jødisk rett, og retten falt i min favør og retten sa: 'Vi gir deg tre ønsker. Bruk dem fornuftig.'
Det merkelige er at på venstrehånda mi', har jeg brent inn et merke: tre sirkler i en trekant, som det Predator-merket.
Jeg tror det jeg prøver å si: 'ikke bry deg for mye om andres meninger. Jeg vet at man kan føle på seg op kroppen om man er psykisk syk eller ikke.'
Å, en siste ting: den nye Jesus-statuen i Polen, hvor høy skapl den bli? Å bare 33 meter. Og i hvilket gatenummer ligger frimurerlosjen i oslo, og hva er den høyeste grad du kan få som stormester? 33.
Sist endret av solomon; 20. november 2010 kl. 07:54.