Jeg klarte det mest idiotiske, og gassa på i 80-sona. Etter noen minutters kjøretur slo UP på blålysa og dermed mistet jeg lappen på stedet.
Jeg har aldri vært i kontakt med politiet før, og ikke har jeg noen ønsker om det heller. Jeg har heller aldri hatt noen prikker, ingen bøter, altså helt ren. Og jeg er ingen råkjører heller. Men idioti, trangen av å komme hjem og ny, rask sportsbil gjorde at fartsmåleren gikk litt lengre bortover enn det den burde ha gjort.
Jeg risikerer nå fengsel og inndragelse av lappen, og jeg har rett og slett ikke mulighet til det. Jeg har begynt i en karrierejobb og er i prøvetid nå, og blir jeg sendt i fengsel kan jeg se LANGT etter jobb.
Dessuten forsørger jeg min familie da pappa er psykisk/fysisk syk og mamma sliter med haugevis av sykdommer som til tider gjør at beina svikter (blant annet nevrologi).
Alt dette kan dokumenteres ovenfor retten selvfølgelig med årelange dokumentasjoner. Og jeg lyver ikke om noe nå (det er jo jeg som spør om hjelp, så hvem taper på det?)
Jeg trenger ikke noe moralpreken, jeg har lært godt av dette og vet at jeg, og kun jeg er idiot som virkelig slo av hjernen og på med idiotmodus under den turen. Jeg trenger ikke å bli låst inne blant pedofile og voldtektsmenn for å lære av denne episoden.
Det skal sies av mesteparten av veien var gjerda inn, rett strekke, ny og god vei, det var ingen biler og en øde vei langs skogen, så det var aldri fare for noen (andre enn mitt) liv skulle gå tapt. Men det gjør ikke saken bedre.
Jeg har aldri vært i kontakt med politiet før, og ikke har jeg noen ønsker om det heller. Jeg har heller aldri hatt noen prikker, ingen bøter, altså helt ren. Og jeg er ingen råkjører heller. Men idioti, trangen av å komme hjem og ny, rask sportsbil gjorde at fartsmåleren gikk litt lengre bortover enn det den burde ha gjort.
Jeg risikerer nå fengsel og inndragelse av lappen, og jeg har rett og slett ikke mulighet til det. Jeg har begynt i en karrierejobb og er i prøvetid nå, og blir jeg sendt i fengsel kan jeg se LANGT etter jobb.
Dessuten forsørger jeg min familie da pappa er psykisk/fysisk syk og mamma sliter med haugevis av sykdommer som til tider gjør at beina svikter (blant annet nevrologi).
Alt dette kan dokumenteres ovenfor retten selvfølgelig med årelange dokumentasjoner. Og jeg lyver ikke om noe nå (det er jo jeg som spør om hjelp, så hvem taper på det?)
Jeg trenger ikke noe moralpreken, jeg har lært godt av dette og vet at jeg, og kun jeg er idiot som virkelig slo av hjernen og på med idiotmodus under den turen. Jeg trenger ikke å bli låst inne blant pedofile og voldtektsmenn for å lære av denne episoden.
Det skal sies av mesteparten av veien var gjerda inn, rett strekke, ny og god vei, det var ingen biler og en øde vei langs skogen, så det var aldri fare for noen (andre enn mitt) liv skulle gå tapt. Men det gjør ikke saken bedre.