Jeg stiller meg bak Chassen her. Matthiesens kritikk av polygami er etter min mening syltynt. Sjalusi er noe de fleste opplever, og det som er likt for alle er at man må vokse opp og lære seg å håndtere sitt eget følelsesliv. Sjalusi er ikke nødvendigvis rasjonelt selv om det kan være berettiget, og det er omtrent aldri konstruktivt.
Antakelsen om at barn til foreldre som ikke er monogame kommer til å ha det dårlig er, så vidt jeg kan se, basert på en rekke forutsettinger som på ingen måte er selvfølgeligheter. Man trenger ikke å bo sammen, men trenger ikke å oppdra barna sammen, man trenger ikke å være åpne om sin livsstil og så videre. Til syvende og sist er det å være foreldre og det å være elskere to separate ting.
I tillegg er det helt bak mål med vekten som mange av dere legger i at et polygamt forhold skal vare
for all tid for at samlivsformen skal være gyldig. Monogame forhold varer ikke nødvendigvis heller, og det bør ikke være et mål i seg selv at et forhold skal vare for all tid. Å være så lykkelig og tilpass som mulig er det som er viktig, uavhengig av hvordan forholdet er strukturert.
Jeg er positiv til at mennesker har ikke-monogame forhold og jeg vet det er mange som mener det samme med meg i dette. Jeg skal ikke dermed gjøre det samme som Matthiesen og påstå at jeg og min umiddelbare omgangskrets definerer normen for hva som er sosialt akseptabelt, men det finnes i hvert fall nok av oss som mener at det er OK!
På samme måte som at de konservatives tid er forbi i det de mister fotfeste i saker om homofilt ekteskap og adopsjon håper jeg å se den samme utviklingen i forhold til hva slags samlivsformer som blir mer åpent, utbredt og godtatt av den gemene hop.
Jeg ser forresten heller ikke på House, Matthiesen. Kan ikke du heller skildre hendelsesforløpet eller gi et sammendrag av poenget her så man ikke er nødt til å ha sett på House for å kunne debattere dine poenger med deg?
Jeg ønsker egentlig heller ikke å gjøre dette til en diskusjon om House noe mer enn jeg ønsker å gjøre dette til en diskusjon rundt religion. Ingen av delene er etter min mening særlig relevante i forhold til diskusjonen, spesielt ikke sistnevnte om man tar vårt sekulariserte samfunn i betraktning. Likevel, hva er det i Bibelen som bastant slår fast at polygami er feil? Hva med Abraham, Isak, Jakob, David og Salomon?
Open sier også at det ikke står noe sted i Bibelen at man skal drive med polygami, men at det er forbudt. Hvor forbys det
i bibelen? I følge
en Wikipedia-artikkel om emnet har det i perioder av kristen reformasjon hvor man har lagt vekt på skriftene (
Sola Scriptura) vært tilfeller av at man har falt tilbake til å tillate flerkoneri. Så vidt jeg kan se forbys det altså heller ikke Bibelen. Det er heller ikke ulovlig å være polygame i Norge.