Sitat av TEHb
Seigman: Nei.. Jeg får boner
Men det er like fult homofili,
som jeg er imot. Derfor boikotter jeg det
Jeg skjønner at du ikke liker (eller er redd for) homofili/homofile, men du
er imot det? Jeg skjønner ikke helt hvordan det går an... Det blir som å si at du er imot fotosyntese, eller imot tyngdekraften eller noe. Homofili finnes, det har alltid eksistert, men har kommet mer frem i lyset i det siste pga. større åpenhet og toleranse (selv om det ikke alltid virker sånn). Homofili er naturlig. Det er ikke noe man velger bevisst, ergo er det ikke noe det går an å være imot... det blir som å si at du er imot at folk er over 1.90 høye, eller venstrehendte.
Jeg skal ikke begi meg ut i en diskusjon om hvordan man blir homofil, for etter min erfaring er det veldig individuelt, og det er i det hele tatt svært få av de det gjelder som kan forklare det på noen som helst måte. Jeg tror det kommer helt og fullstendig an på hvem det er. Noen er født homofile, andre har blitt det gjennom ytre påvirkninger, andre pga. at de ble bortført av ufoer eller forført til syndige veier av satan, eller noe sånt... Kan ikke menneskeheten bare innse det først som sist:
ikke alt kan fastsettes vitenskapelig, noe bare skjer. Det er bare sånn verden er.
Noen gutter tiltrekkes av jenter, andre tiltrekkes av gutter, andre av begge.
Noen jenter tiltrekkes av gutter, andre tiltrekkes av jenter, andre av begge.
Hvorfor det er sånn kan ingen gi et svar på, og det er ikke noe som kan forandres på.
Og om en person er homofil eller ikke har som oftest ingenting med personligheten å gjøre. Noen homser er demonstrativt homsete, og dette kan jeg si meg enig i at kan bli irriterende i lengden. Men det er mye mer irriterende med heteroer som skal være så jævlig demonstrativt hetero, übermacho og ha den klassiske jeg-er-så-jævlig-mann-og-hater-homser-innstillinga.
En annen ting de fleste ser ut til å glemme:
Det er en betydelig forskjell (ihvertfall i mitt hode) på homofili og homoseksualitet.
Man kan være homofil uten å være homoseksuell, og man kan være homoseksuell uten å være homofil. Det vanligste er dog å være begge, eller ingen.
At man er homofil betyr enkelt og greit at man kan forelske seg (i den grad man kan det, det er ikke alle som har evnen) i noen av samme kjønn.
At man er homoseksuell betyr at man er seksuelt tiltrukket av noen av samme kjønn.
Det er to VIDT forskjellige ting. Seksuell attraksjon og følelsesmessig attraksjon kan riktignok lede til hverandre, men de er likefullt to fullstendig forskjellige ting.
Det samme gjelder forøvrig for bifili og biseksualitet.
Når det gjelder homofile og barn, sier jeg det samme som jeg har sagt før: det er forskjellig fra tilfelle til tilfelle. SkyFex nevner en som ble umenneskelig bortskjemt. Vel, da kan jeg nevne et eksempel fra mitt nærmiljø: Moren i familien skilte seg pga. at hun ble lesbisk, og fikk foreldreretten til ungene, en datter og en sønn. Begge ble mobbet av alt og alle, og dattera flyttet etterhvert til faren, ettersom hun ikke klarte mer. Moren fikk seg etterhvert en samboer, kvinnelig sådan, noe som bare gjorde ting verre for sønnen. I tillegg var de ganske fattige, og han ble nektet mer eller mindre alt. Det bør vel tas med i beregninga at moren var delvis psykotisk og voldelig, men det understreker bare hvor individuelt dette er. Akkurat det samme kunne ha skjedd hos hvilken som helst familie med én far og én mor, selv om mobbingen da ville ha vært på grunn av noe annet.
Jeg holder meg til å dømme folk etter personligheten, ikke sånt dilldall. Misliker jeg noen, så misliker jeg dem, enten de er homofile eller heterofile. Liker jeg noen, så liker jeg dem uansett om de er homofile eller heterofile. Jeg forventer av den grunn også å bli dømt på samme grunnlag av andre, noe som dessverre skjer altfor skjeldent, ettersom det virker som de fleste er forhåndsdømmende og intolerante idioter.
(Og ja, jeg vet godt hvordan det er å bli forhåndsdømt av andre. Jeg er nemlig en "jævla satanist", eventuelt "goter-jævel" eller noe i den duren. Ihvertfall i følge mange idioter. De kjenner ikke meg, de aner ikke hvem jeg er, og dømmer meg derfor etter det som er mest tydelig; klesstil og utseende. Forandrer det personligheten min noe at jeg foretrekker å gå i svarte klær, med naglearmbånd, -halsbånd og -belte, eller at jeg til tider går med sminke? Jeg tror ikke det ihvertfall, men det virker som mange gjør det.)
Helt til slutt, for å si noe ontopic også: Jeg vil, som en del andre, kalle dette bevisst uthenging av en dum, tankeløs og konformistisk, og særdeles lite kultivert, innvandrer. Jeg syns synd på han jeg.