Naturens rusmidler


Viktig!
Dette er en guide som omhandler planter, urter og sopp som vokser i norge, som inneholder giftstoffer som kan gi en viss rus. Jeg har ikke skrevet denne artikelen på grunn av mine store kunnskaper om dette emnet, for det er noe jeg ikke har. Grunnen til at jeg skrev denne artikelen var mangelen på en slik artikkel. Informasjonen i denne artikelen har jeg lest meg frem til, i plantebøker, leksikon og på internett. Denne artikelen er kun til informasjon og jeg påtar meg ikke ansvaret for konsekvensene av å ruse seg på noen av disse stoffene denne artikelen omhandler. Har du alikevel tenkt å prøve det, anbefaler jeg på det høyeste å drive litt reasearch selv for å finne ut brukerdoser, hvordan stoffene bør inntas og hvordan du utvinner stoffene. Misbruk av stoffene i denne artikelen kan føre til alvorlige skader og sykdommer og i værste fall død!



Fleinsopp (Psylocybe spp.) [Bilde]
Psilocybe: Slekt av små skivesopper. Brunaktige hatter og brunt sporepulver. Blitt brukt av bla.a. indianerne i Mexico og Guatemala i religiøse sammenhenger. I Norge er det beskrevet ca. 20 arter. Inneholder de aktive stoffene psilocybin (s1.3) og psiloci som bla.a. har hallusigen effekt. Den fleinsoppen det er vanligst å ruse seg på er spiss fleinsopp (Psylocybe semilanceta).

Fluesopp (Amanita spp.) [Bilde]
Amanita: slekt av skivesopper. I norge er det beskrevet 17 arter, de fleste giftige. De giftigste artene er grønn fluesopp (Amanita phalloides), og hvit fluesopp (Amanita virosa), som begge er dødelige. Disse inneholder bla.a. amatoksiner (s1.4), som angriper cellekjernene og ødelegger RNA-syntesen. Forgiftingssymptomene inntreffer som oftest etter 8-10 timer og det er da nødvendig med øyeblikkelig legehjelp.
Noen mindre giftige arter er panter fluesopp (Amanita pantherina) og rød fluesopp (Amanita muscaria). De kan imidlertid være dødelige for barn og svekkede personer. De viktigste giftstoffene er ibotensyre, muskinol og muskazon, som er psyko-aktive og kan minne om atropin (s1.2). Dette er hovedsaklig nervegifter og forgiftingssymptomene inntreffer raskt, ofte etter 0,5 -2 timer. Fluesopp vokser stort sett i hele norge.

Malurt (Artemisia absinthium) [Bilde]
Ekte malurt har gråhvite, silkelodne blad, og små, gule blomsterkurver. Den inneholder bla.a. bitterstoffet absinthin. Malurten inneholder også terpenet thujon, som gir absinten dens skadelige virkning. Malurt har vært brukt som legemiddel mot innvollsormer og middel mot insekter. Den brukes også som smakstilsetning i brennevin og likører, bla.a vermut og absint.(s1.1)
Planten vokser på kulturmark og veikanter nord til Trøndelag.


Strandrør (Phalaris arundiacea)
Planteart i gressfamilien. Opptil meterhøy plante, med brede, flate blad. Grønnfiolette småaks i stor, duskeformet topp, der alle småaksene vender til samme side. Vokser ved bekker og på fuktige steder over hele landet. Inneholder DMT, som er et hallusigent stoff.

Meldrøye (Claviceps pupurea)
Soppart i gruppen sekksporesopp. Snylter på mange gressarter, særlig kornsortene rug og bygg. Angriper særlig aksene, hvor den etter modningen kommer til syne som opptil 4 cm lange, svartfiolette, hornlignede dannelser (meldrøyer), som tjener som overvintrigsorganer.
De hornformede meldrøyene inneholder mange giftige stoffer, bla.a. ergotamin (s1.5), ergotolin og LSA => lysergsyredietylamid (s1.6) (LSD), som alle har medisinsk anvendelse. Brødkorn var tidliger ofte infisert med meldrøye, og kunne forårsake alvorlige forgiftnings epedemier.

Engletrompet/piggeple/datura (Datura spp.) [Bilde] [Bilde]
Planteslekt i søtvierfamilien. Omfatter 10 arter av ett- og flerårige planter. De flerårige daner ofte busker eller små trær. Blomstene er trompetformede, oftest store og med sterk duft. Flere av artene er giftige. Viltvoksende hos oss er Datura stramonium, piggeple, og Datura tatula, blåpiggeple, som begge i de senere år har fått en sterk utbredelse over det meste av landet.Piggeple inneholder giftene hyoscyamin (s1.7), atropin (s1.2) og scopolamin (s1.8).

Bulmeurt el. villrot (Hyoscyamus niger)
Vokser på steinet mark, havstrand og veikanter. I norge vokser den vesentlig på østlandet, ellers predt og tilfeldig til troms. Bulmeurten er en kjertelhåret og klebrig, gråhåret giftplante med ubehagelig lukt. Den er i søtvier familien og kan bli opptil en halv meter høy. Bulmeurten inneholder alkaloider som hyoscyamin (s1.7) og mindre mengder skopolamin (s1.8) og atropin (s1.2). Bulmeurt ble tidligere brukt som medisin mot bla.a. tannverk og som sovemedisin.

Bellandonnaurt (Atropa Belladonna)
Giftig plante som tilhører søtvierfamilien. Dyrkes for medisinske formål i bla.a. USA, Franrike og India. Ikke vill i Norge, men kan finnes i mange hager. Uttrekk av belladonnaurt inneholder atropin (s1.2), hyoscyamin (s1.7) og skopolamin (s1.8).

Kalmusrot (Acorus calmus) [Bilde]
Art i myrkonglefamilien. Opptil meterhøy sumpplante, med tykk, krypende jordstengel, og lange, sverdformede blad, med karakteristiske tverrstriper. Opprinnelig plantet i Norge, sannsynligvis av munker i iddelalderen. Forvillet langs små vann og dammer fra østfoldnord til oppland og vest til hordaland. Setter ikke frø i Norge, men spres ved hjelp av jordstengelen. Kalmusrot dufter sterkt av eteriske oljer. Særlig jordstengelen har et høyt innhold av eteriske oljer og bitterstoffer, og har vært anvendt i folkemedisinen som et appetittvekkende middel. Roten ble også mange steder tygget i stedet for skråtobakk.

Legevendelrot/valerina (Valerina officinalis) [Bilde]
I Norge vokser den bare i Oslo og Akershus. Inneholder isovalerian-syre, som virker beroligende.

Panaeolus (Panaeolus spp.)
3-4 sopper som inneholder små mengder psilocybin.


Stoffer:

s1.1 - Absint: Grønnlig, alkoholholdig drikk, ca 65 volumprosent alkohol, fremstilt på ekstrakter av malurt, isop, anis og fennikel, blir matt når vann blir tilsatt. Absint inneholder en nervegass, og produksjonen er derfor blitt forbudt ved lov i en rekke land. Pernod fremstiller en anislikør med liknende smaksegenskaper.

s1.2 - Atropin: Et plantestoff som særlig finnes i belladonna-urten. Brukes innen medisinen, bla.a. mot kramper. Atropin hemmer det parasympatiske nervesystemets virkninger, virker avslappende på glatt muskulatur og utvidder pupillene.

s1.3 - Psilocybin: Kjemisk forbindelse som finnes bla.a. hos ulike sopparter i slekten fleinsopp. Sterk hallusinogen virknig.

s1.4 – Amatoksiner: Gruppe av giftsopp, først påvist i den dødelige giftige grønne fluesoppen, Amanita phalloides. Gifftstoffene er langsomtvirkende, og de første symptomene opptrer etter 8-10 timer.

s1.5 – Ergotamin: Legemiddel som opprinnelig ble fremstilt fra en sopp, meldrøye, Claviceps purpurea. Ergotamin har har flere medisinske virkinger, bla.a. gir det sammentrekkninger av livmoren og får blodårer til å trekke seg sammen. Disse to effektene er bakgrunnen for de to hovedbruksområdene for ergotamin: som som blødningsstansende og riefremkallende middel ved fødsel, og som behandling ved migreneanfall.

s1.6 – lysergsyredietylamid (LSD): LSD er en hallusinogen rusgift. LSD er et syntetisk fremstilt stoff, dets hallusinogene virkninger ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1943. Kjemisk er LSD beslektet med sekale alkaloider og andre soppgifter. Det antas at stoffet hemer de kjemiske substanser som overfører nerveimpulser i hjernen. LSD inntas gjennom munnen på f.eks en sukkerbit, i svært små doser (0,05-0,5 mg), og virkningen kommer etter knapt 1 time og varer optil 8 timer.

s1.7 – Hyoscyamin: alkaloid som forekommer hos en rekke plantearter, særlig innen søtvierfamilien. I sin kjemiske oppbygning står det nær atropin g tildels skopolamin, men har en sterkere fysiologisk virkning, bla.a. på sentralnervesystemet.

s1.8 – Skopolamin, hyoscin: alkaloid som finnes i roten hos ulike plantearter. Gifitg forbindelse, som anvendes medisinsk sammen med morfin før operasjoner på grunn av sin dempende virkning på tarmkanalens bevegelser og reduksjon av spyttsekresjonen. Virker også sterk utvidende på øyets pupiller.

Linker:
http://www.erowid.org
http://led.lycaeum.org
http://www.norshroom.org



Håper du fant denne artikelen spennende og informativ. Fant du feil eller mangler send meg gjerne en PM. Har også mulige planer om å skrive en større artikel som omhandler likende planter, urter og sopper fra hele verden, hvis det er interesse for det.
- z0p -