Det var interssant å lese hele tråden din fra start til slutt, bloodshoteyes. Jeg starta oxo som deg, og var hekta etter 6 uker. "Karrieren" starta i byen du bor, hvor jeg ved siden av studiene tjente penger til misbruket mitt i bl.a nygårdsparken. I de første sommerferiene jobbet jeg innen rusbehandling, balanserte minus, brus og hyppere. Dobbeltlivet fungerte. Jeg var 25år. Men jeg var hekta. Dro bl.a til Sahara den første gangen jeg skulle slutte pga kuldefrysningene. Begynte å trykke som 28-åring, blodårene på henda, føtterne, halsen ble ødelagt primært pga askorbin/sitronsyre. Årene tåler morfin, makka og andre mindre sure blandinger bedre.
Nå er jeg 39, slutta i LAR for 1mnd siden etter 3år på subuxone. Trappa ned rolig, og gikk siste periode på norSpan-plaster 5mg.
Det var noen som sa da du starta å skyte, at dette vil du ha med deg resten av livet. Det finnes alltid unntak. Jeg har arbeidet i offentlig sektor i mange år, spiller fotball og sjakk, har "streite venner", god kontakt med familie, men har fortsatt med meg tanken om å te en heroinsmell. Den går det an å leve med, akkurat som andre ofre må lære seg å leve med smerten. Du må aldri miste troen på deg selv, og ikke bare se på deg selv som opiatmisbruker. Jeg anbefaler å ta en syre-tripp, så vil hjernen og hjertet vise deg om du er fornøyd med livet. Men samme hvor mange andre arenaer jeg lykkes på, er jeg fortsatt deltids-slave på heroinet i mitt sinn, det vil alltid være der som et alternativ. Om livet blir dritt. Og det er befriende å vite. Livet er hardt, og enda verre skal det bli..