Ikke for å plage deg, men argumentasjonen din bærer preg av at du ikke har forstått.


Det vestlige synet på at Qualia ikke er en illusjon, innebærer at alle har hver sin, for alltid separate "sjel". Ingen midler vil noensinne kunne være tilstrekkelig for at en sjel skal kunne kommunisere sine tanker, opplevelser eller erfaringer med en annen fullt og helt, all kommunikasjon vil for alltid være et kompromiss hvor viktige deler nødvendigvis alltid vil forbli uformidlet. Om ikke dette er et syn som avler en ensomhetsfølelse vet jeg ikke hva som vil.

Skillet som blir skapt mellom sinn og "ikke-sinn", eller seg selv og verden, evt mennesker og dyr, evt dyr og planter evt liv og ikke-liv, skaper også nettopp: et skille. Dette skillet er totalt selvskapt, og fører med seg (for å si det på folkemunne) et skille mellom folk og fe. Hvor folk behandles som folk, mens fe behandles som nettopp det.
Hvor grensen blir dratt er kulturelt avhengig, noen ser på hvite som folk, sorte som fe, andre mennesker som folk, dyr som fe, osv. Og hvor skillet blir skapt mellom folk og fe, følger lite godt for feet.

Jeg ser ingen grunn til å trekke noen slik skillelinje, det er ingen logisk forklaring på hvorfor menneskegrupper eller hele arten skal behandles som folk (sees på som andre innehavere av sjeler, som en selv), mens andre ting skal sees på som sjeleløse. Skal man gå rundt å sympatisere med steiner? Det er ikke poenget mitt.

Men så da, om man går med på ikke å skille mellom folk å fe, og ser på alt som folk, hvorfor beholde kategorien fe i det hele tatt? Og om man først kvitter seg med fe, er det ingenting igjen til å definere folk opp mot, så det blir meningsløst å beholde den kategorien og.

"Men noen ting lever jo, andre er jo livløse, steiner er jo tross alt ikke levende!" hører jeg nesten gjennom skjermen før jeg har postet dette. Til dette vil jeg anbefale å tenke litt over hva liv egentlig er, og for dem som ikke liker å tenke, løft armene og åpne munnen, for her kommer putene og sølvskjeen:
Mennesker er levende, og må nesten kategoriseres sammen med dyr, det kan de fleste være enige om i dag. Dyr er kanskje litt kjappere enn planter, men begge deler lever utvilsomt. De levende delene av dyr og planter er gjerne celler, som i likhet med encellede organismer som bakterier, utgjør de minste "enhetene av liv". Men om du inkluderer bakterier, kan man inkludere virus? De er strengt talt ikke mer enn selv-replikerende proteinskall fylt med RNA. Men bakterier er heller ikke særlig mer enn selvreplikerende cellemembraner fylt med DNA, forskjellen er at bakterier er "myke", siden membranen deres består av fettmolekyler i stedetfor protein. Men om man inkluderer virus i kategorien liv, er ikke veien veldig lang til å inkludere biokjemiske stoffer, siden virus strengt talt er en litt stor sammensetning av nettopp det. Du skjønner sikkert hvor vi er på vei, og vi nærmer oss grensen for hva man vil kalle liv og ikke, men det er ikke noe klart skille noe sted, mellom biokjemi og mikrobiologi. Eller mellom biokjemi og kjemi. Kjemi og kjernefysikk. Hvis man startet med å prøve å finne ut hvilke ting man skulle kategorisere som folk (siden det ikke er noe vesensskille mellom deg og det), så sitter man med skjegget i postkassa, for når man først er kommet hit er jo alt i den kategorien. Bingo, 10 points to gryffindor.

Når alt, fundamentalt sett og dratt ut av proposjoner som nå, passer inn under samme kategori, vitner ikke kategorien om noen vesensegenskap ved virkeligheten, da er den bare et tegn på at det er noe folk fikk bruk for å referere til ofte, så de fant opp en kategori for å gjøre det enklere å forholde seg til. Sånn fungerer bevissthet også, det er litt tungvindt å snakke om Qualia uten å ha et samlebegrep, så man definerer det som en "ting", og snakker om det. Problemene oppstår bare når man glemmer hva man har gjort, og tror at denne tingen er ekte, og prøver å bevise den.

Selvfølgelig er det opplevelser, bevissthet eller qualia, men det er ikke mer enn det som foregår oppi huet ditt, det er ikke noe mer enn nevroner som responderer på stimuli; det er sånn denne prosessen føles. Det er ikke behov for noe mer, bevissthet definert som noe mer enn det som foregår, en separat opplever av det hele, er en illusjon.
Du er kroppen din, du holder ikke til i den.

Jeg skal lese ferdig bloggreiene jeg ble linket til, det stod noen vage referenser til "hvordan er det å være en flaggermus", og jeg tenkte å ta litt tak i det, men det får bli neste post hvis ikke det er mer jeg blir bedt å adressere før den tid.
Ha en aldri så fin dag.