Rutinen er å legge seg 12 timer etter at jeg sto opp. Idag sto jeg opp rundt kl. 11, så jeg vil ta Seroquel en gang mellom 9 og 10 og legge meg en gang mellom 10 og 12. Å legge meg til samme tidspunkt hver dag går ikke. For ofte våkner jeg ikke før kl. 15 eller 18:00. Da hjelper det ikke å legge seg bare rundt 6 timer etter jeg sto opp.

Viljestyrke alene hjelper ikke mye på søvnproblemer. Ikke når de er så alvorlige.

Eller så kom de først i tenårene fordi det er først når jeg begynte på ungdomsskolen at de psykiske lidelsene virkelig kom fram fra skyggene. Angsten ble sterkere, jeg fikk også sterkere søvnbehov med å sove minst 10 timer hvert døgn. Det samme som nå. Noe som gikk dårlig når jeg la meg mellom 9 og 12 om kvelden og måtte opp mellom 6 og 7 om morgenen.
I slutten av ungdomsskolen kom også depresjon, mer dårlig selvbilde og slikt som er vanlig i tenårene. Mer desperasjon mtp. Sosiale behov. Og egentlig veldig mye. Den mest logiske grunnen til søvnforstyrrelsene kan være så enkel at jeg har en svært overaktiv hjerne. Dette er gjerne grunnen til at jeg også ikke får sove når jeg først har gått 1 dag uten søvn. For på dag 2 blir jeg enda mer overaktiv, og enda mer på dag 3. Til slutt blir jeg så lys våken at det føles som om jeg er høy på amfetamin eller adrenalin.