Jeg vet ikke hvor tight dere har blitt der inne, men jeg vil tro at hvis dette er skikkelige folk kan det være en idé å fortelle om disse tingene til dine medsoldater, hvis du makter det? Det vil antakelig lette mye på trykket og kanskje du får noen støttende ord, eller at noen andre også deler noe de strever med der inne. Ordene du valgte her var gode, gjør det samme med de? Og snakk gjerne med legen naturligvis.

Min tanke er at hvis du likevel er der at du vil forlate de og tenker du vil føle skam over dette, så kan du jo like gjerne fortelle dem noe og se hvordan det går. Er utfallet verre enn nåværende status så får du be om å få dra hjem.