Hvorfor skal man ikke gruppere Gud? Først må du spørre, hva er Gud? Jeg får et inntrykk av at du leter etter svar, du er kanskje ung og aktiv. Du begynner å føle på sjela hvor massiv verden virkelig er, men du finner ingen god forklaring på denne følelsen av dette massive innad deg selv, ingen ting som tilfredsstiller din søken. Her går du rett i den samme fella som millioner av mennesker har gjort før deg. Du leter etter svarene utenfor dine egne tanker, siden du selv ikke kan forklare eller sette fingeren på denne mystiske følelsen, så tilegner du den til noe guddommelig. Du begrunner din mangel på forståelse med at du er noe mindre enn hva du i virkeligheten er, og har potensiale til å bli, å setter en Gud over deg. Slik danner du en bakgård for din egen tankevirksomhet. Du stenger inne tankene dine, og hekken som omringer hagen din er Gud.

Du sier: Med litt forståelse kan man forstå bibelen, og hvorfor den ble til, at man ikke skal gruppere Gud, og at en ekte filosof vet hva Gud er. Da ber jeg deg utdype dette. Forklare dette. Er du en ekte filosof? Da kan du forklare meg hva Gud er, kanskje jeg ikke kan forstå det fordi jeg mangler innsikt. Men du som har denne innsikten burde være istand til å komme med en utfyllende forklaring. Er du ikke en ekte filosof, da spør jeg deg: Hvordan vet du at ekte filosofer vet hva Gud er? Kanskje du ikke har full innsikt enda heller, og det er dette du sier. Da spør jeg deg på hvilket grunnlag du kan vite/gå utifra at det er Gud som er det endelige, når du ikke enda har denne innsikten? Er det kanskje som jeg allerede har sagt, at det er din søken etter svar som har trollbundet deg, og ikke en formening om noe bortenfor vår virkelighet? Hvis ikke så vil jeg at du skal utfylle denne innsikten, klarer du ikke det så er den bare en innbilning. Innsikt føles som mest virkelig når den er på sitt falskeste.

Dette er tankene jeg har gjort meg utifra dine poster