Om du har glemt hvordan volden startet så var det når voldsofferet stod helt rolig, forsøkte å dra seg vekk fra situasjonen der hele kroppsspråket signaliserer at han er rolig, hendene er ikke hevet. Også blir han slengt rett i betongen med et realt judokast, og like etterpå starter skambankingen.

Simensen, Teigen og flere av vennene, deriblant vitnene xxxxx, xxxxx og xxxxxx, var kommet ned til Essoen for å bli kjørt hjem.

Nede på bensinstasjonen tok xxxxx kontakt med politiførstebetjent xxxxxx som satt på passasjersiden i den ene patruljebilen. Han fortalte at han var engstelig fordi han hadde fått drapstrusler, og at en person hadde dratt en finger over strupen mens han så på ham. Rett forut for samtalen kom to personer mot politibilene. Dette var Simensen og Stormo. xxxxxx opplyste til xxxxx at det var Simensen som hadde kommet med truslene. På et tidspunkt skal Simensen ha ropt «hold kjeft, hold kjeft» mens xxxxx snakket med politiet. Vekteren svarte «tror du ikke jeg tar drapstrusler på alvor?». Simensen og Stormo gikk deretter rundt politibilen og opp mot der vekteren snakket med xxxxx. Simensen med hendene i jakkelomma og Stormo med hendene i bukselomma.

Politiførstebetjent xxxxx oppfattet at Simensen og Stormo utgjorde en trussel mot vekteren, og at det kunne eskalere til noe, og han valgte derfor å gå raskt ut av bilen og stille seg mellom vekteren på den ene siden og Simensen og Stormo på den andre. Samtidig gikk tiltalte ut, deretter xxxxx og xxxxx. Samtlige oppfattet at det var noe med situasjonen som gjorde dette nødvendig. De husket ikke konkret hva som ble sagt, men forklarte det med mennenes kroppsspråk og med de verbale truslene de oppfattet var fremsatt mot vekteren. De ønsket å unngå en konfrontasjon og i stedet starte dialog, samt få klarhet i hva som hadde skjedd. Ingen av tjenestepersonene kjente til identiteten til Simensen og Stormo på dette tidspunktet. Dommen xxxxx, fortalte at hun stod noe unna, men at hun hørte masse skriking og bråk, og at hun så Simensen stod veldig tett opp mot en politimann. Hun forklarte også at Simensen var provosert over vekteren, men at han ikke var aggressiv da han oppsøkte politiet for å snakke med dem og vekteren.

Tiltalte gikk med normal gange mot Simensen og Stormo, idet han ønsket å komme imellom dem og vekteren, samt få opplysninger om situasjonen og ta personalia. Simensen var nærmest, og tiltalte gikk til han sto med ansiktet vendt mot Simensen. Retten legger til grunn at Simensen må ha oppfattet at han ble kontaktet av en politibetjent. Det vises til at tiltalte var uniformert, med gul vest, og at Simensen selv oppsøkte politipatruljen. Tiltalte tok deretter kontaktgrep på Simensen for å ta ham med bort fra vekteren. Tiltalte forklarte i avhør at han samtidig sa: «kan ikke du bli med bort hit litt?». I retten var han usikker, men tror det var det som ble sagt. Det er ikke lyd på overvåkingsvideoen om derfor ikke mulig å se om det ble sagt noe. Retten finner det imidlertid bevist at tiltalte ga beskjed om å bli med tiltalte. Det vises til tiltaltes erfaring og opplæring, og at det har formodningen mot seg at han ikke har sagt noe når han tok armen til Simensen med det formål å snakke med ham og få oppgitt personalia.

Simensen trakk til seg armen raskt, tok noen skritt tilbake, og sa «ikke rør meg». Vitnet xxxx bekreftet i sin forklaring at Simensen trakk seg unna da tiltalte tok på ham. Det gikk deretter svært kort tid, anslagsvis tre sekunder, før tiltalte la Simensen i bakken med det som av flere vitner beskrives som en ordinær nedleggelse, herunder førstelektor ved politihøyskolen i Oslo, Anders Lohne Lie. Retten legger til grunn at tiltalte ikke sa noe mer etter at Simensen dro til seg armen. Tiltalte forklarte dette med at en i en slik situasjon er avhengig av et overraskelsesmoment overfor den man søker å få kontroll på.