Jeg er super enig i at det IKKE ER BORTKASTA, heller så er det super hyggelig gest av deg å vise at du tenker på familien din og vil møte dem, jeg prøvde bare å sette meg litt mer inn i hvordan kanskje han så på det. Og da beklager jeg missforståelsen jeg trodde du hadde bodd hjemme fra 26-29 år.

Jeg vet godt at foreldre kan være...spesielle i oppførsel... selv har jeg brutt kontakt med en av mine, og det har kun gjort min livskvalitet bedre. Beklager igjen om det hørtes overdreven kritisk ut, men jeg tenkte at det kunne være greit å iallefall ta opp noen av de poengene da jeg vet hvordan freak ofte reagerer i sånne her situasjoner.

Det viktigste er jo at du har det bra... Også føler jeg med deg. Ikke noe artig det her. I min egen familie nå så pågår det en stor rettsak som har blåst helt ut av proposisjoner, og faren min er så sliten... så for andre familie medlemmer så virker det som han ikke bryr seg ikke sant men han må gå å holde på dette hemmelig.

Så liksom iallefall bare prøv å ikke reager så mye for det er så ofte at en reaksjon kommer fra noe man har missfortått også bidrar det til å dra det opp i nye proposisjoner som for begge føles urettferdig.

Men som sagt det beste er jo bare å si det du har sagt her til far. Også er det en knall ide og dra ned til dem synes jeg.