Bullshit, jeg er og har nesten alltid vært ateist. Nå vil jeg nesten kalle meg selv på grensen til nihilist, da jeg mener at ingen valg vi gjør i livet noensinne vil gjøre noen som helst forskjell eller ha noen betydning i verden. Men det stopper ikke meg fra å nyte livet og være god mot menneskene rundt meg! Imagine sier jo selv at han også er ateist.

Ingen årsak. Har faktisk aldri "snakket" med noen som har opplevd cirka det samme som meg, men jeg vet hvor ille det kan gjøre livet men samtidig vet jeg at det er noe du kan komme over hvis du prøver.

EDIT: Det Jonta sier kan også være til hjelp, skader ikke å prøve.