Det er en interessant ting; at mange fremstiller islam som "midderaldersk". Jeg er helt enig i fremstillingen; at vi, som vestlige, ser på mange av aspektene rundt islam som "midderaldersk" - fordi religionen har så mange fellestrekk med vår egen kultur, for 5-600 år siden.

Men: Det er kanskje litt besnærende å tenke på kultur på den linære måten? Fordi greit nok; VI har utviklet oss fra middelaldren og frem til nå, og når vi ser tilbake, så tenker vi: "Oi, så gamledagse og strikte forfedrene våre var". Men - samtidig - så er det en teoretisk mulighet for at den muslimske delen av verden slett ikke vil ha samme linære utvikling som oss; det kan tenkes at om 500 år, så er de ENDA mer fundamentalistiske - og da vil de se tilbake på sine forfedre og tenke: "Oi, så frigjorte vi var".

Mitt poeng er at historien er subjektivistisk, og skrevet av vinnerne - gjerne i etterpå-klokskapens lys. Ingen snakker negativt om at vår egen middelalder-tankegang ikke holdt seg frem til vår tid; fordi vi ser på vår egen kulturelle utvikling som en linje fra "dårlig" til "bra". Så spørs det da; om den muslimske verden vil følge den samme tråden - eller om det egentlig ikke finnes noe "bra" og "dårlig" innen kulturell utvikling.

Dersom det virkelig er slik, så har verken "vi" eller "de" rett; den som hadde "rett", er den parten som lever om 500 år og kan nedtegne historien om kulturkollisjonen - og hvordan historieforfatterens kultur vant.