Samboeren min har vært uten rus i noen måneder nå, og har hatt en skikkelig "down-periode" og denne begynner gå over litt nå, bedre i humør og mer energi.

Som partner så begynner savnet etter nærhet å bli ganske ekstremt, etter han kuttet rusen er han vel det jeg nærmest vil kalle aseksuell, han har ingen behov for nærhet eller intimitet overhodet.
Han har forklart dette med bekymringer både i forhold til økonomi, vektoppgang etter russlutt osv - mye jeg som kvinne kan forstå og sette meg inn i, og heller ingen problem med å respektere.

Har skjønt at dette kan være ganske vanlig etter russlutt og jeg prøver virkelig å ikke mase om det her.

Jeg har vært der selv, og vet at det er vondt å ikke føle lyst - og når det har skjedd meg så har det aldri handlet om at jeg ikke har hatt lyst på partneren min - men at lysten bare har vært fraværende. Da fordi jeg har følt meg helt ræva med meg selv.

Å være på den andre siden er kompilsert, menn skal jo liksom alltid ha lyst! Menn er jo de som skal være på og aldri slite med sånt, da er det alltid partneren sin skyld.

Jeg opplever at forholdet vårt er av bra kaliber, vi trives i hverandres selskap, ler og har det fint sammen.
Det er bare på det intime det skurrer.
I rusperiode hadde han fullstendig oppheng i sex, men led av erektil dysfunksjon så samleie fungerte ikke. Jeg har ikke så mye innsikt i hva som pågikk, men han har fortalt noe. Dette har vi blitt enige om å bare legge bak oss, og jeg tror det fungerer.
Da jeg ble gjort oppmerksom på rusproblematikken så var hans umiddelbare reaksjon at han ville at vi skulle ende forholdet, men etter å ha hatt en lang prat så valgte han å bli og for meg virker det da som at han vil være i dette forholdet.

Siden desember har vi vært intime 2 ganger, og det begynner tære seriøst på meg.
Alt annet i dette forholdet er så bra at jeg nødig vil at dette skal være spikeren i kisten...men det må skje noe snart.
Vanskelig snakke om, vanskelig å finne en løsning.

Hadde det vært JEG som slet meg lysten så hadde jeg satt pris på om min partner klarte ha forståelse og vente.. men jeg aner ikke om det er sånn for menn. Ofte tenker jo menn og kvinner helt ulikt.
Jeg VET han ikke er utro, han er bare hjemme og bruker tiden sammen med meg. Jeg er og ganske sikker på at han heller ikke tilfredsstiller seg selv - jeg tror virkelig det er hele seksualdriften som er totalt fraværende.

ER det noen her som har opplevd noe lignende og vil dele erfaringer med meg?
Hva hjalp, hva hjalp ikke - hvor lang tid var det sånn, ble det i det hele tatt bedre?