Du lever i et land der du har alle muligheter for å leve et fantastisk liv, hvis du selv går inn for det. Mange millioner mennesker ville ofret utrolig mye på sekundet for å bli kunne leve med alle menneskerettighetene sine oppfylt. At man blir litt småtrist i sjela si med alt som skjer i verden kan forstås, men hvis du skal gå rundt å føle deg like jævelig som folk som har en fucka livssituasjon, hvem hjelper det da? Værtfall ikke degselv. Det er bare en hovedperson i ens liv, og det er en selv, så hva du gjør ut av det, er opp til deg, men jeg vet værtfall at jeg omfavner alle mulighetene jeg har, selv om jeg ikke alltid tar nytte av det. Jeg er dritglad for livet jeg har, og ser alltid det positive i ting, selv om det ikke alltid er lett. Å godta og akseptere andre mennesker er værtfall et skritt i riktig retning, og hvis du er så sykt bitter for at andre har det bedre, tenk på hvor bitre folk som blir undertrykt, fratatt rettighetene sine og misbrukt hadde blitt av å se noen med alle verdens muligheter bare gå å surmule? Jeg dømmer ingen her, for alle er forskjellige, og jeg vet hvertfall at jeg aksepterer det, og jeg håper inderlig av hele mitt hjerte at andre også kan det. Ha en fin dag!