Jeg synes det er en litt trist polarisering i denne debatten (her inne og generelt).

De som kjenner meg her inne vet at jeg er en sterk tilhenger av vitenskapelig tankegang og har lav terskel for å kalle bullshit for bullshit. Likevel har jeg områder av livet mitt der jeg ikke først og fremst benytter meg av vitenskap for å finne svar. Det tror jeg dere alle har også, om dere er religiøse eller ikke.

Blir et maleri vakrere fordi det er vitenskapelig bevist at det er et godt maleri? Bruker du vitenskap for å bestemme om du er forelsket? Det gjør du sannsynligvis ikke. Nå sier jeg ikke at det ikke finnes evolusjonsmessige forklaringer på fenomener som kunst og kjærlighet, eller at de ikke kan undersøkes vitenskapelig. Jeg sier bare at dere ikke benytter en vitenskapelig tankegang i måten dere forholder dere til disse tingene, uten at det gjør dere til idioter av den grunn.

Ideen om at ateister har en vitenskapelig tenkemåte mens religiøse har en skrullete og overtroisk tenkemåte vitner om lite menneskeforståelse.

Ideen om at "hvis alle var ateister og forholdt seg til livet på akkurat samme måte som meg så hadde verden vært bra" er også veldig lik det dere beskylder religiøse fanatikere for å tenke. Å være ateist er åpenbart ikke noen garanti for toleranse.

Fundamentalister bidrar sjelden til positiv sameksistens enten de er ateister, kristne eller muslimer.

PS: Skyter ikke villt etter alle som argumenterer mot religion her nå, bare mot de som definerer alle religiøse som idioter. Hvis du føler deg urettmessig beskutt så var det trolig ikke deg jeg siktet på.