Før jeg begynner å skrive mine tanker og følelser rundt cannabis vil jeg påpeke at dette ikke har noe med legaliseringsdebatten å gjøre. Jeg er for full regulering av alle ulovlige substanser i landet. Samtidig så vil jeg også påpeke at dette er min erfaring med cannabis og måten jeg ser på det nå.

Første gang jeg røykte cannabis var når jeg gikk i tiende klasse. Jeg husker at den største grunnen for at jeg prøvde det var fordi at det virket så spennende. I flere år hadde jeg hørt voksne snakke om det og fortelle hvor farlig det var. Det måtte da være noe spesielt med dette stoffet, tenkte jeg.

Jeg røykte det hjemme hos meg med noen venner. Jeg merket raskt at hele den bevisstheten forandret seg. Jeg levde mye dypere i tankene mine. Rusen dabbet omsider av og etterpå følte jeg en sterk anger over at jeg hadde gjort det. Jeg hadde nå passert denne magiske linjen og prøvd narkotika.

Lang tid gikk og iløpet av det neste året prøvde jeg ikke cannabis mange gangene. Sikkert 4-5 ganger. Det var forsatt veldig spennende og noe jeg i svært liten grad hadde kontroll over rusmessig. Det var ikke før sommeren når jeg gikk i andre klasse at jeg begynte å røyke mye. Da holdt jeg på en god stund og alle pengene mine gikk til cannabis. Jeg endte opp med å bli tatt av foreldrene mine og måtte slutte. I etterkant røykte jeg noen ganger her og der, spesielt i kombinasjon med alkohol. Jeg ble tatt flere ganger og dette førte selvfølgelig til oppfølging igjennom pisseprøver. Som dere sikkert vet er ikke de hjemmetestene så vanskelig å lure, så jeg klarte å røyke ved noen anledninger.

I starten av dette året var jeg lei av at foreldrene mine skulle bestemme over hva jeg skulle ruse meg på. Jeg var veldig uenig i deres syn på narkotika og det er jeg forsatt den dag idag. Gradvis begynte jeg å røyke på fest. Jeg gjorde dette primært fordi av en eller merkelig grunn fikk jeg myemye mer draget på jentene når jeg røykte og drakk sammen. Det var som en vidundermixtur for meg. Endelig hadde jeg funnet et rusmiddel som ikke var skadelig og gjorde meg til en sosial konge.

I sommerferien i år tok det for alvor av. Kjøpte da 100 gram god grønn sativa pot som var indoorgrowet i Tjekkia. Lukten var helt spesiell og jeg ble veldig cannabisglorifisert. Jeg identifiserte meg med stonere og elsket kulturen rundt det hele. Foreldrene mine visste at jeg røykte mye og jeg hadde lært dem å akseptere det.

Nå som jeg hadde evig tilgang på cannabis var terskelen for å røyke seg en joint veldig lav. Det gikk ifra å røyke i helgene til å røyke mange dager om uken. Hverdagen gikk i røyking, trening og festing. Selvtilliten min har steget i været denne sommeren. Livet hadde forandret seg nå som det var «akseptert» at jeg røykte cannabis, men i bakgrunnen var mine foreldre svært bekymret og lei seg. Det endte med at de fikk sendt meg til en veldig kjent psykolog og mental coach som er herifra jeg bor. Før jeg besøkte coachen hadde forbruket mitt gått tilbake å røyke bare i helgene.

Jeg har slitt med det psykiske noen ganger opp igjennom livet og vært til psykolog noen ganger før. Jeg fortale om mine erfaringer rundt mine tidligere psykiske plager. Etter dette begynte jeg og fortelle om mitt forhold til cannabis. Når jeg snakket om cannabis lurte han veldig på hvorfor jeg brukte det. «Det er fordi jeg drar jenter, det gjør meg avslappet og jeg liker å lage/høre på musikk» sa jeg til han. Da begynte han å snakke om min avhengighet til rusmidler. Jeg forstod ikke hva han snakket om og jeg følte meg ikke berørt i det hele tatt. For jeg hadde ingen rusproblemer? Jeg brukte bare cannabis for samme grunn som at andre bruker alkohol. Dette sa jeg til ham og da svarte han at det samme gjaldt de som drakk mye alkohol. Jeg vil aldri glemme denne timen i hele mitt liv fordi jeg skjønte ikke hva han ville fram til og satt og diskuterte det samme emnet frem og tilbake. Til slutt forstod jeg det. Jeg hadde brukt et rusmiddel for å utvide komfortsonen min. For dere som ikke vet det fungerer komfortsonen slik. Du har dine ferdigheter og du har oppgaver i livet som krever en grad av ferdigheter. Hvis du har gode ferdigheter på et område og blir gitt en oppgave som krever lite ferdighet blir det å utføre denne oppgaven kjedelig. På samme måte hvis du har lite ferdigheter på et område og blir gitt en oppgave som krever høye ferdigheter så blir du stresset, får angst osv.


En fin illustrasjon


Etter denne timen ble jeg umiddelbart interessert i å slutte å ruse meg. Dette gjaldt både alkohol og cannabis. Jeg ville nå ikke gi rusen ære for den personen jeg er, fordi rusmidlene forsterket bare de personlige trekkene jeg selv likte. Det første steget jeg tok var å fylle hverdagen med meningsfulle ting. Jeg startet å trene veldig ofte. Jeg jobbet hardt på skolen. Jeg var ute med venner og sto på skateboard. Jeg jobbet. Jeg fikk selvtillit. Dette gjorde at jeg til slutt så på cannabis med avsky. Jeg har en liten teori om hvorfor det ble slik:

De gangene jeg kjedet meg var det veldig enkelt å ta til rusen. Jeg merket at vennene mine ifra «stonermiljøet» ikke hadde mye til felles utenom å røyke cannabis. De gjorde ikke mye annet enn å røyke sammen, se på tv sammen og røyke enda mer. Hvis vi ikke hadde gjort dette i ruset tilstand er jeg veldig overbevist over at å leve på den måten er ekstremt kjedelig. Jeg hadde ihvertfall ikke klart det idag. Når det kom til det å sjekke jenter, så ja det hjalp meg på mange måter. Jeg trodde ikke jeg hadde ferdigheter til å snakke med jenter på en måte som fikk dem tiltrukket til meg. Jeg følte samtalene ble kjedelig hvis jeg bare drakk. Av en eller annen grunn så likte jenter meg bedre under cannabisrus, men gav det meg bedre selvtillit? Nei! Og hvorfor ble det slik? Fordi jeg ikke gav meg selv æren for å være den personen jeg var når jeg traff jentene. I mitt hodet var det cannabis ene og alene som var grunnen til at det var slik. Dette forandret seg. Jeg lærte det at å ha et godt humør, smile mye og være en god person er det som gjorde at jeg ble så godt likt. Dette har gitt meg selvtillit og baller til å ta initiativ med jenter. Jeg viser mine intensjoner helt klart, det viktigste for meg er å ikke gjøre en big deal ut av det, fordi det er jo det ikke.

Det jeg vil avslutte med er at dette er min erfaring med dette rusmiddelet. For meg var veien ihvertfall å slutte. Nå er jeg ihvertfall lykkelig, produktiv, har et godt selvbilde og er så og si rusfri