Det holder ikke med Newtons teorier. Man må bruke Einsteins relativitetsteori for å beskrive gravitasjonen til fotoner ettersom de ikke har masse. I relativitetsteorien tenker man ikke på gravitasjonen som en kraft, men som endringer i fasongen til space-time. Jeg skal prøve å forklare med en analogi:

Tenk deg at du har et utstrukket laken, en stor ball og en liten ball. Lakenet er universet, den store ballen en planet og den lille ballen en komet.

Hvis du triller den lille ballen rett over lakenet vil denne fortsette rett frem og samtidig lage en midlertidig fordypning rundt seg i lakenet underveis. Denne fordypningen tilsvarer gravitasjonsfeltet til kometen.

Hvis du nå legger den store ballen på høyre siden av lakenet vil det være en stor fordypning rundt ballen. Hvis du igjen triller den lille ballen vil den nå trille mot høyre. Hvis den lille ballen veier nok eller farten er for liten vil den bli fanget av fordypningen til den store ballen og de vil kollidere. Hvis ikke vil den trille av lakenet som før, men kursen vil være påvirket av fordypningen til den store ballen. Den store ballen vil også trille mot den lille ballen. Hvor mye avhenger av fordypningen rundt den lille ballen.

Men nå til lyset. Tenk deg at lyset er en så liten ball at den ikke har noen fordypning i det hele tatt. Den vil allikevel trille inn mot den store ballen selv om den ikke selv har en fordypning.