Jeg har ikke satt meg skikkelig inn i dette, men det kan blant annet ha noe med tilhørighet å gjøre.

La oss si du er en noe utilpass, ung, arbeidsløs og troende muslim i feks Oslo. For det første blir du sett på som en litt snedig type av nordmenn flest, som har et fundamentalt forskjellig syn på kosmos' tilblivelse og menneskets plass i verden i forhold til deg. Alternativt, eller i tillegg, er Ikke mannen i gata noe særlig fristende i dine øyne heller.

Du går på nav, sliter med å integreres, og de eneste du enkelt kan kommunisere og dele meninger og verdier med er andre muslimer i akkurat samme situasjon som deg. Om du ikke var frustrert og uengasjert nok fra før, så er du redet godt nå iallefall. Dere bygger opp en større og større avstand til det norske samfunnet over tid. Noe kontraproduktivt hvis man i utgangspunktet bare vil ha et velfungerende liv i Norge med lave skuldre.

I en slik livssituasjon vil enkelte hive seg på et hvilket som helst lass for å være en del av noe større en seg selv, feks IS. Med litt godvilje kjemper man for en jævlig viktig sak, som med enda mere godvilje er ajour med livssynet ditt som troende muslim.

Enkelte har akkurat nok skrupler til å i ytterste fall sympatisere med IS. Andre er dessverre too far gone.