Hadde jeg vært i samme rom som deg nå, så hadde jeg gitt deg en bitchslap, maken til nedlatenhet har jeg ikke sett på lenge!
Du sier du ikke har som intensjon å være nedlatende, og dt er mulig, men du fremstår ihvertfall meget nedlatende for mine øyne..

Hersketeknikk her og hersketeknikk der; det virker som du er mer interessert i å bli diskusjonens vinner enn å diskutere.
Og ja, jeg mener at du ikke på noen måte viser at mine resonnementer er gale; du er mer interessert i å ta tak i enkelt ting jeg har skrevet, hvor du kan "vise at jeg tar feil".

Hvis du hadde lest spørsmålet til TS, så hadde du skjønt at han ikke var ute etter en diskusjon rundt guds eksistens, men faktisk var ute hvilke fundament han eventuelt kunne ta til seg istedet for gud - når det kom til moral, mening med livet etc..
Av den grunn har jeg prøvd å åpne opp diskusjonen rundt akkurat dette...
Så når du kommer og påpeker at man kan diskutere guds eksistens uten å diskutere de eksistensielle aspektene av et liv uten en gud, så er jeg helt enig, men det var jo ikke det TS spurte om.

Du mener jeg blander sammen med og i, og at jeg derfor ikke klarer å opprettholde det skillet jeg prøver å innføre; hvordan?
Du skriver "med = ytre påtrykt mening"; jeg er ikke enig i denne definisjonen.
Som sagt, så ser jeg ikke helt dybden i dette skillet helt enda, men jeg mener mer i retning av "utover enselv".
På samme måte som når jeg gjør en handling, og folk spør "hva var meninga med den handlinga"; da menes dette som, hvorfor gjorde jeg det.
På samme måte - som sagt, nå prøver jeg å tenke mens jeg skriver - så kan man spørre "hvorfor valgte du å leve det livet du har levd?".
Jeg er som sagt enig i mange av de prinsippene du ga i forrige post, men det er betimelig å spørre "hvorfor".
Det er mulig jeg lurer megselv til å tro at det er et relevant spørsmål og at spørsmålet egentlig ikke har noe mening; det er en legitim innvending, men da får vi diskutere det istedet.

Siden du tilsynelatende kun er interessert i å "vise hvor jeg resonnerer feil" og å "ikke late som jeg har et godt poeng når jeg ikke har det" - spesielt dette siste, sett i lys av hva TS faktisk spør om - , så hadde jeg satt pris på om du kunne utbrodert overfor disse spørsmålene.

Sett at gud ikke eksisterer og derav at det ikke finnes noen objektiv - gudegitt moral -, hva er da fundamentet for moral?
Fornuften? Hvordan?
Eller er alt relativt?

Hvordan skal et menneske finne livskraften til å bryte med konvensjonell livsførsel og forsake goder, hvis det ikke er av egoistiske hensyn?

Hvordan skal et menneske klare å handle i møtet med dødsangst?

Du sier du kjenner til disse tingene jeg nevner, men allikevel ser jeg ingenting i dine poster som gir uttrykk for at du har tatt disse spørsmålene inn over deg; det virker heller som du har avfeid spørsmålene som uviktig, urelevant for livet ditt etc..

En ting er tydelig, og det er at vi tilhører to forskjellige skoler; ikke rart det smeller