@Dsverre
Jeg ser du hadde to innvendinger til innlegget mitt. Jeg skal kort besvare begge.

1) Jeg påstår ikke at fraværet av allmektighet hos en eventuell guddom nødvendigvis utelukker motivasjonen for å tilbe den generelt. Men innlegget mitt var ment som et svar til TS sine bekymringer. TS ga uttrykk for en dyp mangel på fortrolighet med tanken om at universet er styrt av tilfeldigheter og uten en overordnet plan. Derfor ønsket han å tro. For at troen skal løse disse bekymringene, så må troen innføre en overordnet plan og en 'mening med det hele'. Og akkurat det fordrer en allmektig guddom. Derfor ønsket jeg å vise at det å innføre en allmektig gud ikke bare er umulig, men også innfører en lang rekke problemer som er mye verre. Men selvsagt, jeg sier ikke at man ikke kan finne et motiv for å tro på en gud som ikke nødvendigvis er allmektig. Men da har man adre motiver for å tro enn TS.

2) Jeg mener man må prøve å se verden slik den er, ikke slik man skulle ønske at den var. En ubehagelig sannhet blir ikke mindre sann av at man ignorerer den. Jeg påstår heller ikke at man skal henfalle til hedonisme fordi livet rent fundamentalt er meningsløst. Som et høyere moralsk mål, så velger jeg kunnskap. Økt kunnskapsmengde for menneskeheten kan gjøre kommende generasjoner i stand til å finne løsninger på problemer vi ikke engang vet at eksisterer. For meg er kunnskap det ultimate målet og meningen med livet. Mer underordnet, så velger jeg hovedsaklig å stole på følelsene. De er ofte irrasjonelle, men hvis jeg gjør meg selv og andre mennesker lykkelige, så kan jeg i alle fall ikke se at jeg gjør noe galt. Mitt liv er muligens meningsløst som sådan, men jeg ser ingen grunn til å ikke prøve å være lykkelig den korte tiden jeg lever.

I tilfelle noen lurer, så la meg fastslå at jeg er ikke-troende i streng forstand.