Jeg leser i avisa i dag om en person som snylter på nav...Vedkommende går på arbeidsavklaringspenger og vet ikke hva å gjøre ut av livet sitt...

Dette er nå en ting....altså:vet ikke hva å gjøre ut av livet sitt.

Når man går ut av ungdomsskolen blir man stilt for ett slags valg-man skal velge vgs linje/retning for senere i livet og det ER ikke alltid like lett å vite i en alder av.... er det 16 ca man er når man går utifra barneskole/begynner på vgs? Det er ikke like lett for alle å vite hvilken retning man vil velge videre i livet.

Men så kommer det til det at man blir værende hjemme...Mange velger kanskje å ta ett år med å jobbe!? Valgene er helt sikkert forskjellige.
Men uansett... etter hva jeg har forstått er det endel som til slutt ender opp i nav.... Og FLERE jeg vet om...jeg vil kalle det MANGE i grunn. velger å holde seg til å gå på NAV... Fordi det lønner seg..............

Selv er jeg 50% varig ufør og har hele veien prøvd å komme meg frem og opp...Noe jeg ser på som naturlig å ønske... å komme seg frem og opp mener jeg.
Så leser jeg om ungdommer som FORBLIR hjemme og mottar NAV penger... De velger dette istedenfor å PRØVE seg ut i forskjellige yrker. Klart de velger å bli hjemme å motta arbeidsavklaringspenger fremfor å jobbe!?

I fjor så ble vedtaket mitt i NAV "satt". Da fikk jeg vedtaket: du er 50% varig ufør og kommer til å få så og så mye i pansjon fra trygdekassa. Det så jeg på som en bra ting. .Da var det ute av verden, en mindre ting å tenke på.
Samtidig/samme år så fikk jeg fast ansettelse i jobben der jeg hadde jobben som ekstra hjelper en god stund.

Vedtaket i NAV med å få fast varig 50% ufør+fast ansettelse i staten gjorde at jeg gikk ned 80 000,- kroner(!!!!!!!)
Altså istedenfor å være en ekstrahjelper+å gå på arbeidsavklaringspenger så gikk jeg til å få faste vedtak/fast stilling=80 000,- satt ned i lønn i året.

Hva er greia med NAV? Dette får meg til å undre over hvem som styrer reglene her.

Jeg har en nabo som er født i 84, han har gått på arbeidsavklaringspenger i 3 år nå (får utbetalt mer enn jeg noensinne har fått utbetalt) og er nå så oppegående at han FINT kunne jobbet 100%. Han innrømmer selv at jo ja..joda han kunne ha jobbet 100%...men hvorfor gidde det når han får penger rett i fanget for å sitte hjemme?

Dagens ungdom?.... Jeg er selv en av dagens ungdom...Jeg er født i 85-men kunne ALDRI tenkt meg å sitte hjemme hver dag istedenfor det å gå ut å jobbe.Det gir meg en slags mening i livet ved siden av venner/familie. Jeg føler man TRENGER å komme seg ut å den mestringsfølelsen man får ved jobb. Men det er nå mine tanker.

Grunnen til dette innlegget er egentlig at det provoserer meg.. Han som bor en etage under meg... som ikke gjør en døyt for å få penger i fanget...At han får mer penger ned i fanget sitt enn det jeg gjør som hele (mitt korte) liv har jobbet...Jeg har kjempet for å komme meg opp av rullestolen og det å komme meg opp å gå psykisk. Imens sitter han der å bare sanker inn penger fra NAV.

Han skryter til og med av at han kan holde på slik i ca 8 år/altså FEM år til.

Jeg blir så provosert....

Har dere der ute noen tanker om dette? Er det feil av meg å bli forbannet for dette? Jeg kjenner det koker over.. så jeg "bare" trengte å skrive det ned.Beklager et sikkert kjedelig innlegg...Men jeg måtte få det ut ett sted hehe...


Takker på forhånd for svar!

(Jeg har flere ganger tenkt på at...gud hvor deilig det hadde vært å tystet på han...men det er vel slemt..i guess...!?)