Hva er egentlig poenget med ekstrapoengene? Jeg klarer ikke å se at varianten kan fungere som noe som helst annet en en fordel på studier med høye krav - som gjennomgående ikke er de tradisjonelle realfagene. Og skulle det være det, burde det jo være mulig å senke kravene (fra å være kunstig høyt) på realfagene.

Jeg tror Nicho er inne på to sentrale poeng:
- Skolegangen generelt er ikke god nok.
- Vi har det for bra og bekymringsfritt i Norge.

Skolen generelt har jeg ikke mye å si om, annet enn å konkludere. Det andre punktet tenker jeg mer om.

En ting er at andre, fattige, land har en tendens til å gjøre det bra i realfagene skyldes nok en klar og sterk vilje til å jobbe hardt. Det er fascinerende, men vil uansett bli fjernt for Norge.

Problemet er at Norge ikke "bare" er nøytral på dette punktet, men har minuspoeng. Det er ikke slik at realfagene velges vekk fordi det ikke er den eneste veien ut av slummen. De velges vekk fordi det i Norge knapt nok er nødvendig å legge noe i utdanning i det hele tatt. For meg fremstår et ganske stort antall av norske studier som bortimot poengløse. Manglende kreativitet og ønsket om å ikke støte noen gjør at jeg skal avstå fra eksempler. Men jeg har et inntrykk av at i overkant mange norske ungdommer velger studier utelukkende ut i fra at noe fremstår som gøy i øyeblikket, uten noen som helst tanke på "aktiviteten" man skal bedrive som en kurrant utdannelse.

Så kommer det et eksempel likevel; nemlig ex.phil på Bali. Etter det jeg forstår er dette ikke akkurat uvanlig. I mine øyne har ikke dette egentlig noe som helst med utdannelse å gjøre, det er mer en slags fritidsaktivitet. I tillegg finnes det nok en del studenter som like gjerne kunne gått rett i jobben de kommer til å få, for utdannelsen har ingen relevans til noe som helst. Bortsett fra å jobbe med det på universitetet, og det er en relativt liten gruppe.


Jeg tror det kunne vært gjort grep på dette området. Når valget står mellom nesen i kjedelig bøker i støvete lokaler og surfing og halveksamener på feriesteder - er valget naturlig for mange. En viss utjevning kunne nok vært gjort.

Men problemet er nok mer komplekst enn som så. Dette er jo egentlig snakk om at folk velger kortsiktig lykke, og driter en lang marsj i fremtiden. Når nordmenn kjøper feriereiser på forbrukslån tyder det på at problemet her stikker dypt.

En større grad av bevisstgjøring, kanskje ansvarliggjøring, ville nok vært positivt. Og da var vi kanskje tilbake til skolegangen generelt igjen...