Jeg kom på en ting til. Ifra jeg var lita til jeg ble rundt 8-9 år så var jeg dritredd for julenissen. Når mamma hang opp julestrømpen min natt til juleaften så måtte hun hvert eneste år henge den på utsiden av soveromsdøren.. slik at julenissen ikke skulle komme inn på rommet mitt.
Ca da jeg ble 10-11 år så skulle jeg sitte våken for å kunne få meg en titt av denne julenissen. Jeg ba mamma om å henge strømpen på sengen min, slik som lillebroren min hadde det. (Haha!) Mamma gjorde som jeg sa, og jeg gjorde et tappert forsøk på å holde meg våken. Slik ble det ikke.
Jeg våknet av at mamma åpnet soveromsdøren min for å se som jeg sov. Det var sent. Selvfølgelig siden hun måtte vente til jeg hadde sovnet, slik at hun kunne hente strømpen for å fylle godteri i den. Jeg tittet forsiktig over teppet, og jeg fikk øye på mamma som spurte hva jeg gjorde våken enda. Jeg momla at jeg ventet på at julenissen skulle komme, og at hun måtte gå ut av rommet. (Mamma sa nemlig at julenissen ikke kom om vi ikke sov.)
En liten stund senere åpnet døren seg, og jeg titta igjen forsiktig. Der kommer julenissen inn med en kurv med forskjellig godterier. (Kurv? Really mom?) Det er noe av det skumleste jeg noen sinne har opplevd. Jeg gikk fem på!
Dette var ansiktet jeg så. Jeg startet med å hyle det høyeste jeg kunne, og rope på mamma. Hun tok av seg masken og fikk roet meg ned.
Jeg måtte sove sammen med mamma og pappa den natten. Jeg fikk ikke med meg at det var mamma bak masken heller. (Jeg var vel så redd at jeg bare var glad for å se mamma. Jeg skjønte værtfall ikke greia.)

Ikke nok med det. Vi hadde en tradisjon om at vi spiste julemiddagen og åpnet pakkene hos min mormor. (Ikke nå lenger da hun er gått bort. May you rest in peace.) Når det blir pakketid banker det på døra, jeg var den som løp for å åpne den. Der er'n igjen vettu... samme jævelen som hadde skremt meg dritten ut av meg tidligere. Kostymet hadde onkel kledd på seg for å komme med pakker til meg, mine søsken og søskenbarn.
Jeg spurta inn i stua, og ba alle som å komme seg under stuebordet. Jeg pilte under bordet og gråt som bare det. Der ble jeg sittende til "nissen" hadde dratt. Jeg så ikke på han engang.

Det var en traumatisk opplevelse. Idag liker jeg ikke jul noe spesielt. Jeg må også bare nevne at mormor hadde det STYGGESTE og SKUMLESTE jule-dolokket EVERRRR. En julenisse. Og den var av en slik type med hår.

Forresten... sjekk dette bildet.
Kjipt hæ? Måtte skrive alt på nytt. Dritt.