Min erfaring er at det går veldig fint så lenge begge er i samme livssituasjon og har tålelig likt forhold til ryddighet/livet generelt og lignende.

Dei problemene jeg har hatt har gjerne vært til veldig ulikt forhold til økonomi, en i og en utenfor jobb/skole, en med god inntekt og en uten noe mer enn stipend el.l.

Men skriv samboerkontrakt, så en er litt klar på hvem som har med seg hva inn i forholdet. En veit jo ikke om det vil ende en gang og om det da ender på en ryddig måte.

Første samboer forholdet mitt endte med at hun satt igjen med masse pyntegjenstander og jeg stort sett alt av større verdi.