Heisann! Jeg håper det er greit å lage en tråd som dette. Har vært medlem her før, men har vært lite aktiv og har ikke lenger min gamle email så jeg måtte lage en ny bruker.

Anyways, jeg sliter veldig kroniske smerter og har slitet med dette i flere år nå. Det har nå kommet til ett punkt hvor jeg vurderer å ta mitt eget liv. Min livs kvalitet er på bunn!! Dette handler om kroppslige symptomer, relatert til muskler og ligamenter. Har ingen diagnose, og det gjør det hele verre. Møter null forståelse av familie, leger og har til og med vært innom psykiatrien 2 ganger grunnet min utagerende oppførsel. Det er ingen måte å se min smerte på utsiden så det gjør det veldig vanskelig for dem å i det hele tatt ha empati for meg. Spesielt pga måten jeg oppfører meg. Sinne, irritasjon, frustrasjon og agressiv oppførsel mot mine nærmeste. Se for deg at du er veldig tisse trengt og du prøver desperat å komme deg på do. Alt som hindrer deg i å komme på do gjør deg forbannet. Nå gang det med tusen.
En siste ting angående mine symptomer.. Jeg er veldig lyd sensitiv. Kunne jeg funnet en plass å bo hvor det er stille så hadde dette oppgradert min livskvalitet eksepsjonelt mye. Det ville tilatt meg å sakte, men sikkert opparbeide min fysikk og få en ordentlig avspenning i kroppen som varer permanent. Jeg tenker at jeg kan begynne smått med fysioterapi, yoga, svømming og etter hvert forhåpentligvis komme tilbake til mine interesser som er kampsport og akrobatikk. Nok om det.

Jeg har endelig klart å å få trygd på en rundt 17.000 i måneden, men sliter med å finne en leilighet som møter mine behov. Pga hvor stresset og ukonsentrert og emosjonelt fiendtlighet blir det veldig vanskelig å tenke/ handle langsiktighet og rasjonelt. Får heller ingen hjelp til dette. En dels fordi folk ikke tror på at dette er geniun løsning på mitt problem og til dels at folk sier det rett og slett er umulig å finne ett rolig sted å bo i vår moderne verden med bikkjer som bjeffer, fly, naboer som hører på musikk, og smeller med bil dørene. osv osv... Dette er selve definisjonen av helvete slik jeg ser det, ikke ett sekund med ordentlig avslapning og ordentlig søvn. Det drar psyken min til briste punktet hvor jeg har da kommet opp med to løsninger.. Selvmord, eller rett og slett dra til ett nytt sted og hvertfall prøve lykken.

Jeg gruer meg til vinteren. Kulda gjør symptomene verre og når den eneste måten jeg kan håndtere disse symptomene på er moderat aktivitet, men ikke på dagtid da det er alltid min uflaks med f eks gress klippere, og andre lyder som gjør det uutholdelig for meg. Kroppen min låser seg på en måte og mentalt er det som jeg faller inn ett vakuum. Vanskelig å forklare. Blir til at jeg tar sovepiller på dagtid, setter på vifta for en konstant lyd er å foretrekke enn random lyder som foregår utenfor min leilighet. Prøver da å sove på dagtid og strekke på beina på natt tid..

Jeg av en eller annen grunn forestiller meg at spania/portugal hadde vært ett greit sted å dra for vinteren. Slik jeg forstår det kan jeg oppholdet meg utenlands i opptil tre måneder uten å miste trygda. Er litt redd for å snakke med saksbehandleren min på nav om dette i tilfelle hun skulle finne på å gjøre en sak ut av jeg er en ''snylter'' og dermed ende opp med å miste trygden. Jeg er på ingen måte en snylter. Jeg er fysisk og mentalt satt ut av disse fuckings smerter og plager/symptomer.

Så da spør jeg dere freaks, om dere kan være så vennelige å dele deres erfaringer og informasjon med meg. I forhold til trygd og også hva jeg kan forvente i spania/portugal. Jeg trenger ikke mye, bare ett lite sted å bo, en komfortabel seng og selvfølgelig noe å spise. Mitt behov er stillhet først av alt. Hvor sannsynlig er det at jeg kan finne dette der borte?? Og hvis jeg drar til utlandet og oppholder meg der tre måneder, kan jeg da dra tilbake til Norge, oppholde meg her en uke, og så dra tilbake en ny periode på tre måneder?

Beklager for en litt rotete post og evt grammatiske feil, men er vanskelig nok å skrive i lengre perioder. Skreiv dette i en fei. Jeg strekker meg ut til dere fordi det er vanskelig å oppholde meg på pc'en uten å få vondt. Så selv som internetten er full av muligheter til å gjøre mine egen research er det vanskelig for meg å gjøre det over lengre tid. Kommer lissom aldri til noe konkret.. Føler meg faktisk litt mentalt tilbakestående Jeg var en gang en aktiv fyr som dreiv på med bryting og akrobatikk, så det føles spesielt vanskelig/deprimerende å være så hemmet fysisk og ikke minst hvordan det påvirker mine kognitive evner..

Er det noe du lurer på så bare spør. Da får jeg bare vente og håpe på svar med så mye informasjon som mulig. Takker for alle svar.