No offence, men jeg kjenner til flere stemødre som er helt på trynet, og som garantert hadde presentert sin side av situasjonen minst like entydig som det du gjør. Er det noe folk generelt er flinke til, så er det å ha stor forståelse for sin egen situasjon og egne perspektiver, og presentere disse i et mest mulig flatterende lys for å høste støtte.

Hvis det faktisk er så enkelt som du fremstiller det, at gubben er veik og økonomisk uansvarlig og poden bare er lat, så er det åpenbart at du må sette noen grenser og stille noen krav. Dere har heller ikke felles økonomi, og da sier det seg selv at dette er det mannen din som må ordne opp i.

Man gjør seg allikevel noen tanker om at gutten kanskje ikke har hatt de beste forbildene når det kommer til økonomisk ansvarlighet. Mannen din skryter du ikke akkurat av, og alle dine tråder handler om økonomisk rot. I den ene som ble sletta så du etter en lånehai da du ikke fikk lån pga. betalingsanmerkning. Er virkelig ferie en prioritet når man nylig har vært i en slik situasjon? Det er jo ganske ekstremt, og ikke normalt for en småbarnsforelder å gå til slike skritt. Du har akkurat brukt penger på påskeferie også sier du. Kanskje man heller burde sette noen kroner på en sparekonto, så man ikke havner så lett bakpå igjen?

Skjønner godt at man vil gjøre alt for barna sine og gi dem ferier og gode opplevelser, men på sikt er de nok bedre tjent med stabiliteten som følger med at foreldrene tar fornuftige, økonomiske beslutninger. Hvis man lærer dem at de får alt på tross av at økonomien er trang, så bør man kanskje ikke bli overrasket over at de holdningene tas med videre i livet. Høres egentlig ut som du og mannen din er ganske like på dette området.