Det problematiske med dagens mediedekning av groteske sensasjonssaker (som denne, eller Fritz), er at man går ganske langt bort ifra den objektive dekningen enhver nyhetsformidler burde strebe etter. Men det er en kjennsgjerning at aviser selger bedre om de vekker følelser hos sine lesere, og derfor må man regne med forsider som skriker høyt om vitneskildringer, sitater fra de etterlatte, og så videre.

Og selvfølgelig, når en sak er så populær som disse, så vil alle artikler rundt emnet, uansett relevans, bli mer eller mindre populære som en følge av dette. Derfor får vi plutselig en egen artikkel om tegningene de andre barna i barnehagen tegnet, pent signert med et sitat av en fireåring. Jeg kan ikke si at det ikke påvirker meg, men om jeg prøver å reflektere over slikt, så finner jeg ikke mye som kan forsvare det rent journalistisk.

Vi bør selvfølgelig oppdateres om stygge saker, men vi trenger ikke nødvendigvis all informasjonen som gjerne følger rundt slikt. Dog, objektiv nyhetsdekning er en utopi så lenge vi må betale for den, selv om noen gjør et bedre arbeid enn andre.