Universelle velferdsordninger har en rekke fordeler, men den største av dem er at selv om de treffer likt i befolkningen i første rekke, får de ulike reelle utslag for den enkelte avhengig av dennes økonomi. Tjener du to millioner og får barn? Gratulerer, her er barnetrygden din, men vi trekker ganske mye av den inn igjen gjennom skatten din. Tjener du 200 000 og får barn? Gratulerer, her er barnetrygden din, slit den med helsa.

Denne effekten vil forsterkes ytterligere (sånn at barnetrygden får enda større sosial effekt enn den har i dag, som allerede er stor) dersom barnetrygden økes og gjøres skattepliktig. Da vil marginalskatten sørge for at den med høy inntekt betaler ~50 % av barnetrygden tilbake til staten, mens lavinntektsmottakere får beholde en betydelig mye større del.

Og det beste? Det krever så godt som ingen saksbehandling og er ekstremt billig for staten å administrere, sammenlignet med hvor mye byråkrati som kreves for å gjennomføre behovsprøving av ytelser, klagebehandling av nevnte behovsprøving etc. Det er rett og slett skikkelig effektiv pengebruk!