i henhold til programmering kan du lese deg opp på design patterns. Det er veldig nyttig, og utifra egne erfaringer er det mer fokus på basic oop og språkspesifikke løsninger, enn gode og mye brukte kodemønster for ulike problemstillinger. Det virker som om singelton er det eneste eksemplet man har. Les gjerne litteratur som går i dybden, drøfter pros and cons, og ikke bare lister eksempler.
Det kan også være nyttig å se på hvordan man strukturer større OS prosjekter. hvilke verktøy man bruker for version control, og i det hele tatt hvordan man strukturerer kode oppbygningen i forskjellige språk. Man vil for eksempel se store forskjeller i et prosjekt utviklet hovedsaklig i c++ enn i et javaprosjekt.

Utifra egen interesse har jeg at det er vanskeligere å lære og å forstå en del av de litt mere komplekse emnene man kan støte på, og da kan f.eks. programmering i et språk som C, og ønsket om å unngå mye av overheaden man får via den typiske gode OOP strukturen man gjerne lærer å elske så høyt i skolesammenheng. Pekere f.eks kan være frustrerende, men når man har kontroll på de, er man på god vei til å skjønne hvordan ting henger sammen.

Nå er det jo forskjellig hvordan folk lærer, men jeg finner meg ofte et prosjekt å holde på med. Det må være et prosjekt som ligger langt over ditt kunnskapsnivå, og et prosjekt som interesserer deg. Krev perfeksjon, og sett i gang og flett sammen trådene for å finne et sted å starte. Jeg er aldri blitt ferdig med noen av disse prosjektene, og de har vært veldig unyttige som et produkt, men jeg har fått mye tilbake uansett.
jeg skrev f.eks en ansi-tolk for windows consolen i assembly for å skjønne litt mer av minnehåndtering, adressering, hvordan windows løser dette, windows api, og ikke minst få ett innblikk i hva asm dreide seg om.
Denne måten gir også litt innblikk i hva de store forskjellene mellom unix systemer og f.eks windows platformen er. Da kan man gjerne også dreie litt inn på nettverk, og så har man det gående.