Et vennskap mellom to av ulikt kjønn er en veldig fin greie. Jeg setter utrolig stor pris på mine mannlige venner og synes det er mange ting det er langt enklere å snakke med gutter/menn om. Tror/håper de har det på samme måten.

Jeg har to veldig gode mannlige venner som jeg har hatt i mange år. Nå er den ene homo, så da er det kanskje ikke så rart at det er enkelt. Den andre er hetero og som jeg nevnte lenger oppe i tråden er det ikke alltid enkelt når vi har kjæreste. Da avhenger mye av hvor sjalu kjæresten er, og hans kvinnebekjentskaper har vært grunnen til at vi i perioder ikke har vært mye sammen. Jeg synes det er irriterende mange sjalu kjerringer der ute - men har bestemt meg for at jeg bare må akseptere det og ikke lage en sak ut av det. Selv har jeg også hatt et par sjalu og kontrollerende kjærester, men sånne har jeg sluttet med. Akkurat nå har han ei som ikke har noe problem med at vi er venner og som jeg også har blitt godt kjent med (håper de gifter seg!). Tidligere var han sammen med ei som ikke tålte meg, og da trekker jeg meg bare litt unna en stund og så snakker vi mest på nett i en periode. Men må si jeg var glad da han kvittet seg med henne..

Vi startet som pulevenner, men er ferdige med denslags nå, tror jeg. Det har bare vært en og annen glipp i fylla i de senere årene. Og et par små vennetjenester. Tror aldri han har vært forelsket i meg og jeg har ihvertfall aldri vært forelsket i ham.