I mange nok år til at 95% av omgangskretsen min var folk som selv er ute på skråplanet i varierende grad. Hasj og kokain har vært mine to store byrder, og de stoffene jeg har vært avhengig av mest og som har vært verst å kvitte seg med.

Jobben min åpner dessverre ikke så mange muligheter for å danne nye relasjoner da aldersforskjellen er nok så stor. Og jeg har egentlig ikke så mye til felles med kollegene mine. Når vi prater sammen i lunsjpausene så er det stort sett overfladiske ting det går i. Har vanskelig for å danne noen connection med dem, og de har sikkert følt det samme ovenfor meg. Får se om jeg ikke kan finne meg en hobby som krever at man er flere om det. Er veldig nytt for meg dette, kun vært helt ute av miljøet i 3-4 måneder nå. Men har gradvis vært på vei ut og brent bruer med folkene der i et par år nå.

Nei, jeg tror ikke det er helt min greie. Jeg er oppvokst i en katolsk familie og fikk religion opp i halsen i ung alder og brøt meg ut når jeg var 13. Jeg ser at du sier at man ikke nødvendigvis må være kristen for å være der. Men idk, føler at mange slike steder prøver å dra deg inn i det likevel. Og jeg har ingen interesse av å danne vennskap hvor det blir stilt "krav" til meg om at jeg må være slik eller slik eller tro på det ene eller det andre.