Sitat av
NokErNok
Om du blir værre å værre når du går til psykolog hadde jeg droppa hele greia tror jeg igrunn.
Jeg føler meg bedre etter jeg droppa det selv (med unntak av spesifikk ADHD utredning privat) og min teori er at man ofte blir minna på hvorfor man går i behandling hver gang man er der. Og om man har en bra periode er det jo bare kjipt å må tenke på hva man gjør der.
Jeg "droppa" vell kanskje ikke behandling men fikk beskjed av DPS at det ikke var noe de kunne gjøre noe jeg var enig i. Skal være forsiktig med å si at du også bør droppe hele greia siden jeg ikke vet hva du går der for, men du er helt avhengig av god kjemi mellom deg og behandler + at de forstår deg. Jeg har ikke opplevd noen av de tingene hos de jeg har vært enda.
Blir ikke nødvendigvis verre av å gå til psykolog, men blir verre når jeg ikke får noe som helst råd eller behandling for problemene mine. Feks sliter jeg med ekstrem indre uro, til det punktet at det er konstant tankekjør 24/7. Fikk beskjed av de at jeg måtte holde meg opptatt og at det skal funke, har prøvd det nå den siste tiden, og det hjelper der og da. Men så fort jeg kommer hjem og skal slappe av/sove, er det akkurat som at hjernen min skrur på tankekjøret på maks x10. Er så ille at jeg ikke klarer å slappe av, ever.
Sitat av
SaySo
Har du sagt at du ønsker en utredning ihht icd10 eller 11 skjema? Eller spurt om hva din psykolog eller behandler tenker om deg og hva som eventuelt er problemet med deg? Icd10 eller 11 (det har vært en utskiftning/oppdatering av disse skjemaene, derfor jeg nevner begge....de er i all hovedsak det eksakt samme) er der man kartlegger eventuelle diagnoser.
Men, det er massevis av traumer og oppvekstvilkår osv som kan gi de samme symptomene som mange diagnoser, så det kan være en faktor som spiller inn på hvorfor de ønsker å opprettholde arbeidet. Dette kan du spørre om.
Du kan kanskje forstå at hvis du svarer typ "det går fint" på hvordan det går med deg hver gang, så har de lite å jobbe med. Det samme hvis du svarer "føler ikke noe spes når ...." på dine følelser.
Da gir du de en uendelig jungel å rote rundt i for å kartlegge deg.
Også kan det være hensiktsmessig å bytte behandler innimellom. Men, det er også en risiko for at det vil forlenge behandling. I dine sko ville jeg spurt om hva psykologen tenker at er relevant og i tillegg satt noen ord på hva du har av behov, ønsker og forventninger og ta det derfra.
Hvis det er du som har skrevet tidligere om å være redd for ukjente og hadde en rekke angster mtp å være i døgnbehandling osv så kan jeg forstå at en behandler trenger tid på seg dersom du er like motvillig som du virket som i tidligere innlegg (no pun intended)
Er så ærlig med de som mulig, Greia er at det virker som de er mer opptatte av hva jeg har gjort de siste dagene over hvordan jeg egentlig har det. Har nevnt dette med tankekjøret utallige ganger nå og hver gang får jeg samme svaret ''hold deg opptatt, det hjelper!'', men det funker ikke på lang sikt i det hele tatt. Hodet mitt er fullstendig kaos, og det er aldri, ALDRI stilt i hodet mitt og det begynner å bli ekstremt slitsomt.
Sitat av
SaySo
Har du sagt at du ønsker en utredning ihht icd10 eller 11 skjema? Eller spurt om hva din psykolog eller behandler tenker om deg og hva som eventuelt er problemet med deg? Icd10 eller 11 (det har vært en utskiftning/oppdatering av disse skjemaene, derfor jeg nevner begge....de er i all hovedsak det eksakt samme) er der man kartlegger eventuelle diagnoser.
Men, det er massevis av traumer og oppvekstvilkår osv som kan gi de samme symptomene som mange diagnoser, så det kan være en faktor som spiller inn på hvorfor de ønsker å opprettholde arbeidet. Dette kan du spørre om.
Du kan kanskje forstå at hvis du svarer typ "det går fint" på hvordan det går med deg hver gang, så har de lite å jobbe med. Det samme hvis du svarer "føler ikke noe spes når ...." på dine følelser.
Da gir du de en uendelig jungel å rote rundt i for å kartlegge deg.
Også kan det være hensiktsmessig å bytte behandler innimellom. Men, det er også en risiko for at det vil forlenge behandling. I dine sko ville jeg spurt om hva psykologen tenker at er relevant og i tillegg satt noen ord på hva du har av behov, ønsker og forventninger og ta det derfra.
Hvis det er du som har skrevet tidligere om å være redd for ukjente og hadde en rekke angster mtp å være i døgnbehandling osv så kan jeg forstå at en behandler trenger tid på seg dersom du er like motvillig som du virket som i tidligere innlegg (no pun intended)
Når jeg spør hva de tenker om meg sier de bare '' vi tenker at du er en ung mann som har hatt en ganske tøff barndom'' men ikke noe om hva de kan gjøre, hva jeg kan gjøre, eller hvilken behandling jeg kan få. Er bare snakking, hele tiden.
Sist endret av Idek13378; 14. mars 2024 kl. 22:49.
Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.