Vanlig vis sier jeg ja til mindreårige, men de må se ut som ihvertfall 16 åringer.
Mye av grunnen til at jeg går med på å kjøpe til de små er nok at når jeg var liten kjøpte de store til meg.

Som sagt bør de ha vanlig folkeskikk, gidder pokker ikke å kjøpe til drittunger.
Bare for ett par måneder siden ble jeg truet med vold siden jeg ikke gikk med på å kjøpe til en gjeng kids.
Hadde egentlig ikke tid til dette her.. Men etter å ha tenkt over alternativene mine i noen sekunder sa jeg greit.
Da begynte hele pøbel gjeng å rote i lommene sine. Mine tanker var, ja gi onkel Herbel pengene hehe, vær så snill la det være lapper.
Ja, som jeg håpet kom de med bare lapper, 600 kr. "Lederen" gikk rund å samlet in pengene fra de andre, for å så komme bort å instruere meg strengt i hva som skulle bli kjøpt inn.
Fire pakker med kent, og 1 pakke med malbro. Greit sier jeg gjentar det vedkommende sa til punkt og prikke. Etter mye om og men får jeg endelig pengene, 600 kr i sedler.
Snudde ryggen min til de, og begynte å gå mot butikken. men stoppet opp etter rundt fire-fem skrit. For å rote litt i lommene mine.. Pokker hvor i helvete er zippoen..
Det tok meg sikkert ett minutt å finne den. Ser nå at de er mistenksom på hva jeg driver med, best å handle raskt. Tar å tenner zippoen på en sånn kul måte med en hånd..
Flyter flamen under sedlene, tenker ta fyr, ta fyr, kort tid etter har de tatt fyr.
Da snur jeg meg til de for å vise det jeg har gjort. Noen sekunder bare står de der sjokket, med desperate øyne full av hat, avsky, skuffelse.
På dette tids punktet har latterkrampen slått helt in på meg. Bare se for dere en fyr med en flame ball i hånden stå mitt på gaten, og skriker ut en manisk later for fulle lunger.
Nå kommer en av pøblene løpen bort til meg, mens han skriker, hva fanen er det du gjør, er du gal man!! Han river flame ball ut av hånden min å prøver å vifte ballen "vår" rundt om kring, tror hensikten med viftingen var å slukke brann, men den ble ikke noe bedre akkurat.
Etter en stund forsto han det var håpløst å slukke brann med vifting, slenkte han de ned på baken å trampet på de stakers sedlene, dette fungerete i det minste.
Men lappene var ikke til å kjenne igjen. Ansiktene som møte meg når de så opp fra asken var pris løse, skulle ønske jeg hadde et kamara tilstede, eller noen som kunne filmet alt.
Uannset jeg klarte å unslippe uten håndgemeng.

Bare husk det blir ingen nikotin vist ikke dere spør på en høflig måte..