Godeste Hr. Bjørneboe har jo en del slagere i den samfunns- vitenskapelige/kritiske sjangeren.

Jeg tar et par i farten:
- Bestialitetens historie er en triologi (Frihetens øyeblikk, Kruttårnet og Stillheten) som gir deg innblikk i mange av de grusomheter som vi mennesker har påført hverandre opp gjennom tidene. Etter å ha lest denne serien sitter du igjen med mange følelser, og selv om den kanskje kan være noe treg å komme igang med (lite action for å si det slik) så er den i mine øyne genial.

- Jonas er jo også ganske bra, den viser deg hvordan det var å vokse opp med dysleksi eller skriveproblemer og leseproblemer før i tiden, dvs. før noen av disse navnene ble brukt og man ble dermed stemplet "idiot".

Så har vi jo Ambjørnsen. Ambjørnsen har også skrevet sinnsykt mange bøker, han og Bjørneboe kan vel sies å være mine favorittforfattere.

- 23-salen er hans første bok (tror jeg) og den viser oss livet til en ung mann som jobber på en psykriatisk avdeling på 70-tallet. Behandlingen pasientene får er grusom, der de ligger lenket til sengene sine og blir spylt ren for urin og eksrementer en gang i uken. Dette er på alle måter en sterk bok. Anbefales på det sterkeste.

- Hvite niggere er vel mer eller mindre en selvbiografi fra Ambjørnsen sin side, eller, den er i alle fall sterkt preget av miljøet og livet Ambjørnsen levde og var en del av i sine yngre dager (fortsatt er?). Dette er en bok som er fylt av ungdommelige utskeielser med plenty av dop og det det eventuelt måtte medføre. Veldig bra, men ikke så veldig samfunnskritisk at det gjør noe. Gir deg iallefall innblikk i hvordan landet var når hippyene akkurat hadde dratt sin vei.

Så har vi jo alle alle bøkene om Elling, sinnsykt godt lesestoff, men heller lite samfunnskritisk i forhold til Bjørneboe på sitt beste.

Etc, etc. Dette er bøker som jeg har hatt mye glede av, og jeg vil anbefale de på det sterkeste. Jeg har helt sikkert glemt en hel drøss av bøker, men hvis du ikke har lest disse så har du i det minste et par dagers lesestoff (!).