Er det?

Jeg har to anekdoter.
1) Bestevenn, oppegående fra barndommen droppet ut av VG1 fordi han heller ville spille wow. Dette er nå 16 år siden og han røyker bare hasj og har levd på en blanding av AAP og sosialstønad i hele sitt voksne liv. Aldri jobbet, bare gamer og røyker hasj. Den dagen i dag har han diverse diagnoser men disse kom etter han isolerte seg fra samfunnet.

2) Svigerinne. Jobbet nesten 1 uke på et callcenter. Taklet ikke sure kunder. Brukte morens hennes advokat til å få innvilget AAP. Hun har jobbet nesten 1 uke i livet sitt og er nå på sitt 4. år på AAP (samtidig som hun tar lærerutdanning men droppet nå ut i 3. året, smart).

Har noen eksempler til, og jeg ser tydelig en fellesnevner på at disse har dårlig mental helse og har blitt sydd puter under armene på hele livet. Så klarer de ikke voksenlivet og bryter sammen.

Jeg tror det ikke er så forferdelig høy terskel på å få stønad fra NAV, men jeg skjønner at det er lettere å få sosial stønad og AAP enn å bli ufør.

Beklager derailing av tråden.