Vanskelig å uttrykke dette tilstrekkelig skriftlig, men jeg innså at sånne ting som det med tunga, sikkert det med filmen og, var jeg som «putte» følelser jeg ikke ville konfrontere «dær ute».

Følelsene må et sted, enten kan du gi dem plass selv, eller så tar de plassen de kan, og da mister du den beviste «kontrollen» over dem.

Jeg har ikke klart å «coldturkey» en dårlig vane, men litt etter litt har det blitt bedre. Åpenhet rundt hva jeg følte, mot til å utfordre meg på hvordan jeg oppfattet ting, tålmodighet og ikke minst å bare gi plass til å føle hva jeg følte, var sjukt viktig.

selv om jeg ikke fant noen måte å handle på som løste problemene mine kortsiktig, var det viktigste kanskje å forsone seg litt med at sånn som ting er nå, måtte jeg bare håpe på at løsningen kom langsiktig, og handle deretter.

Når man er i «føkk up» modus, har man en tendens til å ta til seg lignende holdninger, men prøver du å finne ting du vet du trenger å høre, kan det hjelpe enormt i framtiden.

Let etter personer/teorier/filmer/musikk osv osv som snakker til deg. Før man kan endre seg fornuftig og effektivt, er det som oftest nødvendig å endre perspektivet/paradigmet man lever ut i fra.

Sånn du tenker nå, ser på verden nå, har ført til hvordan du har det nå.

Til slutt, helt seriøst (denne går ut til alle her) sjekk ut Manly P. Hall, seriøst den lureste valget jeg har gjort de siste 5 åra, har ikke trengt å egentlig gjøre noe annet enn å lytte til fyren, og har fått et skikkelig gjennombrudd i hvordan jeg ser og forholder meg til verden. Linkhttp://https://youtu.be/iyPFjbu8Iy8?si=m5giWAku6tVOzLT5