Jeg begynte først fordi jeg hadde voldsom angst og benzodiazepiner viste meg at verden rett og slett ikke er i nærheten av så skremmende som jeg først trodde. Men jeg oppdaget at man får toleranse på benzodiazepiner, så jeg prøvde til slutt nesten alt, bortsett fra LSD og sopp.

Alt gir meg toleranse, så nå har jeg egentlig gitt opp akkurat å finne det perfekte legemiddelet. Men jeg er blitt psykisk avhengig av opioder, så dette er noe jeg tar pga. Eufori og for å føle meg fri fra angst og smerte 1 gang i måneden.

På den positive siden så ble jeg til slutt bedre av benzoer når jeg hadde sluttet med de. Fordi de hadde vist meg at verden ikke er så farlig og skremmende som jeg hadde trodd i 20 år. Så jeg f.eks. Blitt mye flinkere med eksponeringsterapi og er blitt mer komfortabel med å være isolert, alene og hjemme for meg selv. For 10 år siden var det omvendt, jeg var desperat etter etter et sosialt liv. Men med så mye angst er ikke det mulig, så jeg begynte egentlig fordi jeg var desperat etter å få et sosialt liv med venner og kjæreste.

Å spørre hvorfor noen bruker rusmidler blir som å spørre hvorfor folk tar selvmord. Grunnene er utrolig mange.
Depresjon er den mest kjente grunnen, men det kan like gjerne fordi man har kreft eller en annen veldig smertefull lidelse.

For meg så var valget i begynnelsen faktisk enten selvmord eller kjemiske stoffer som kan dempe angsten. Det var helt til jeg utviklet panikkangst. Nå er jeg ikke redd for å dø heller, men den smertefulle følelsen det er å dø.