Bare så det er sagt har jeg ikke lest alle postene her, men jeg vil gjerne legge til min mening. Som sosiale dyr er sosial status noe vi mennesker forholder oss til på et instinktivt nivå. Desverre er ikke høy sosial status synonymt med livsglede og kvalitet, og mange sliter med å finne en balanse siden vi alle har forskjellige verdier.

Hvis man verdsetter ting i livet som automatisk gir lav status, eller som ikke assosieres med den høyere status, risikerer man å få redusert livsglede uansett om man velger å føye seg eller ikke. Slik jeg ser det i et slikt tilfelle er det beste man kan gjøre å bare innse at hva andre mennesker tenker om deg er ikke hva som gjør DEG lykkelig. Selvfølgelig har også forskjellige miljøer forskjellige verdier, og du kan være totalt konge i ett miljø, men en taper i majoritetens øyne.

Sosial status bygger på et system hvor du belønnes med lykke hvis andre mennesker ser opp til deg. Å la seg styre av et slikt primitivt støttesystem for egoet kan ende med at man innser på sine siste dager at man kun har levd gjennom andres øyne. Selvfølgelig er også fremmedgjøring ganske så kjipt. Ikke vær en selvopptatt, narsissisisk klyse av en person, men ikke bry deg for lite heller. Everything in moderation.