I et ekstremt kortsiktig perspektiv, ja. Men saken er at dagens tildelingsordning er helt avhengig av kirkens oppblåste medlemstall. Dersom medlemstallene synker tilstrekkelig, vil satsen som brukes for tildelinger til andre samfunn bli utålelig høy, og kirken må dermed finansieres gjennom en annen modell. Dette fører i alle tilfeller til en mer rettferdig fordeling, men kan også frigjøre store pengesummer til annen mer vettig bruk (for eksempel tildeles det 200 ganger mer offentlige midler til Den Norske Kirke enn til kreftforskning). Om målet er å ikke støtte noen religiøse trossamfunn vil det være bedre å melde seg ut av kirken og på den måten bidra til å tvinge frem en annen finansieringsordning, slik som en fast sum per medlem til alle uavhengig av kirkens medlemstall, enn å forbli medlem og sørge for at trossamfunnenes støtte stiger med andres utmelding over en lenger periode enn nødvendig.

For å illustrere hvor oppblåste medlemstallene etter alt å dømme er, er det bare å se til Eurobarometer poll 2010 som viser at andelen av norske innbyggere som tror det finnes en gud er på 22%. Samtidig er andel medlemmer av andre religiøse trossamfunn på ca 9%. Trekker man disse fra de 22 prosentene, sitter man igjen med at 13% av befolkningen har en potensiell religiøs tilhørighet til Den Norske Kirke. Likevel er hele 75% av Norges befolkning innmeldt i DNK. Selv om man legger på noe for feilmargin og mennesker med opplevd kulturell tilhørighet er det åpenbart at medlemstallene er voldsomt oppblåste. Om medlemstallet skulle synke til et mer reelt nivå, er det god grunn til å tro at dagens tildelingsmodell med rundt 4 milliarder i statlig og kommunal støtte til DNK med en tilsvarende medlemssats til andre, vil være fullstendig ugjennomførbar.