Det er skummelt og lese at det finnes mennesker som er¨blottet for empati bare fordi det er snakk om narkotika. Så hvis en venn av deg hopper i fallskjerm å knuser alle bena i kroppen sin - men lever, så er det ok for deg at jeg synes han fortjener det siden han valgte og hoppe selv? Nei det funker ikke slik.

Jeg synes det er sinnsykt vondt og se unge mennesker, pene jenter og kjekke gutter på kansje bare 17 å ligge så rusa på gata at de ikke engang enser meg. Jeg har så lyst å ta tak i dem å rope til dem "MEN FOR FAEN GJØR NOE MED LIVENE DERES". Dessverre vet jeg at det ikke er så enkelt. Disse menneskene skulle nok gjerne kommet seg ut om det var så enkelt. Jeg kjenner en som prøver, og har prøvd i 20 år, det er ikke lett.

Så ja jeg synes synd på de som har det vondt. Narko eller ikke egentlig. Men vi har nok blitt ganske blaserte siden vi ser dem hver dag i bybildet. Men jeg prøver alltid og behandle dem som mennesker så godt jeg kan. Kommer de inn i butikken jeg jobber er de andre snare med å snakke om hva de skal stjele idag. Men jeg går rett bort og spør om de vil ha hjelp som jeg ville med hvem som helst andre. Det er samfunnet rundt dem som må gjøre noe, vi kan ikke bare sitte inne i vår varme stue å tro at de narkomane skal løse dette selv. Vi må vise dem at de er velkomne i samfunnet vårt som likeverdte mennesker!