Alt den gjengse ateist ber om av de religiøse er en god grunn til å ta det sier seriøst. Et ørlite bevis for noe som helst hadde jo hjulpet. Men ikke bare mangler de troende bevis, de mangler også evne til å forstå nødvendigheten av disse. De mangler helt enkelt rasjonalteten til å forstå problemstillingen. I enhver sammenheng hvor deres tro har produsert testbare hypoteser, så har de blitt ettertrykkelig falsifisert - uavhengig av hvilken religion det er snakk om! Å diskutere tro med en troende er derfor som å spille sjakk med ei høne: den kakler i vei og flakser med vingene, driter på brettet og velter alle brikkene - kongen din inkludert. Vinn og tap er meingsløse størrelser under slike forhold, akkurat som rasjonell diskurs er meningsløst all den tid motparten har et irrasjonelt utgangspunkt.

Det er ingen kontrovers når det kommer til religion: du har de som krever bevis og rasjonell begrunnelse og du har de som tar feil. Så enkelt. Så banalt. Religionssørsmålet ble tilfredsstillende avklart for flere tusen år siden. Dette er 'kontroversielt' fordi noen bruker all sin tid og energi på å gjøre det kontroversielt og at enkelte andre dessverre lar selg lure til å tro at det stemmer.

At enkelte ikketroende tyr til billig retorikk og sarkasme er således ikke et tegn på at de ikke-troende er fundamentalister: det er et tegn på at motpartens utgangspunkt er så hinsides all fornuft at det er vanskelig å fatte at vedkommende fungerer i dagliglivet.

Hvordan skal du kunne bruke fornuft til å overbevise noen om noe som helst når de selv avskriver fornuften som uinteressant? You can lead a horse to water, but you cannot make it drink. Noen vil utvilsomt avskrive det jeg her fastslår som "meninger" og gjerne ekstreme og fundamentalistiske som sådan. Men det eneste jeg har gjort er å fastlå åpenbare fakta. Her er tre til: vitenskap funker. Religion funker ikke. Det finnes ingen vitenskapelige grunner til å ta religon seriøst.