onClipEvent, da må jeg dessverre skuffe deg. The Walking dead, tegne- som tv-serie, har alltid og vil alltid handle om mellommenneskekuge forhold primært. Zombieapokalypsen er en backdrop som tillater en å la karakterene gjennomgå ekstreme opplevelser, og vha. serieformatet får vi oppleve hva det gjør med dem over tid. Det er dette fokuset som har ført til at tegneserien har blitt en stor suksess, og det som vil få andre enn hardcore zombieheads til å følge tv-serien i lengden.

Selv om de to første episodene vitterlig var råere enn den tredje, er sistnevnte den som har funket best for meg hittil. Det var mye bra i de innledende episodene, men jeg følte likevel at ting fløt vel stivbent til tider, og at noe manglet. Nå har kjemien gjort et godt sprang, og flyten har blitt mer naturlig. En vesentlig forbedring. Jeg er helt for gore, splatter og money shots, men uten roligere perioder med karakteroppbygging, som får en til å investere følelser i de forskjellige karakterene, blir den følelsesmessige impacten av forferdelige handlinger og lidelser heller døll i lengden. Og zombie-bashing alene er vel smådølt etter en halv gjennomsnitts zombiefilm?