Jeg er fullstendig med på at det høres kynisk og radikalt ut å kalle suicidale mennesker for feige og egoistiske.

For å vinkle svaret mitt litt mot det du sier, så må jeg forsvare uttalelsen min med at den er basert på min tankegang. Jeg vet ikke som sagt ikke hva som surrer i toppen hos de som er i situasjonen. På den andre siden, så var ikke poenget mitt at disse menneskene skal hjelpes ved å kalles for egoistiske og feige.

Poenget mitt med uttalelsen er hvordan JEG ser den. Min tankegang her er ikke en fasit .. langt ifra, som du helt sikkert skjønner. La oss si sønnen min, som betyr ALT for meg, skulle bli drept i en ulykke. Kjenner jeg blir helt skjelven bare ved å tenke tanken når jeg skriver her nå. Selvsagt ville det letteste for meg vært å ta mitt eget liv, og satset på at vi kunne møtes i etterlivet, om det finnes noe slikt. Det ville vært den lette, egoistiske og feige løsningen. Hvorfor? Den ville vært lett, for det er jo faktisk en smal sak å ta sitt eget liv, hvis man ser på det "praktiske" rundt handlingen. Hvorfor er den egoistisk? Tenk på alle menneskene jeg etterlater. Smerten de vil oppleve og føle i mange år .. byrden jeg legger på dem .. Hvorfor er det feigt? For det er den "lette" løsningen. Istedenfor å ta den tunge byrden med å takle og overvinne sorgen, takker jeg for meg og hiver inn håndkleet.

Dette er jo en veldig snever synsing fra min side. Jeg er jo fullstendig klar over at den psykiske tilstanden og tankegangen hos suicidale er helt annerledes enn min. Men det blir også ett så dypt tema at jeg tviler på det egner seg på FreakForum. I tilfellet til venninnen din, så er det jo igjen tilbake til den psykiske. Å være i den situasjonen at man føler seg som en byrde for familie og venner, og er alene i verden må være forferdelig. Igjen, om man da hadde hatt den innstillingen at selvmord IKKE er løsningen, så tror jeg mye hadde vært gjort. Hvis du skjønner hva jeg mener.

Igjen, beklager hvis jeg tråkker på noen tær her. Jeg prøver bare å fronte min mening og tankegang.