Så langt jeg kan se har du misforstått alt jeg har skrevet. Om du mener jeg hadde en ufin tone i forrige innlegg, kan jeg forsikre deg om at det aldri var intensjonen, og jeg kan egentlig ikke skjønne hvorfor du har denne oppfatningen. Jeg håper ikke du blander sammen uenighet med ufinhet. Jeg kjemper ikke noen krig hvor du representerer noe ondt – jeg bare mener du tar og gjør feil i resonnementene dine. Prøv også å ikke gå ut i fra at meningsmotstanderen din nødvendigvis ikke forstår problemstillingen og ikke kjenner til tankene til filosofene du nevner bare fordi konklusjonene dine blir utfordret – med andre ord, pass på å ikke tolke uenighet som uvitenhet. Det er flere av oss som har tenkt lenger enn nesetippen og lest mer enn Donald.

Ekvivokasjon er navnet på en velkjent tankefeil, som du nå sikkert vet. Den består av å skifte betydningen av et begrep underveis i et argument eller en påstand. Jeg fant det vel naturlig å anta at du var klar over betydningen når du namedropper Nietzsche, Schopenhauer og Wittgenstein med flere, samtidig som jeg ikke ser problemet med å bruke fremmedord der det faktisk ikke finnes hverdagslige synonymer.

Nei, jeg avfeide det ikke som emosjonelle tomrom. Det var en respons til din meget generaliserende påstand om at "alle fullstendig overser menneskers behov - etter guds død - for en mening med livet og lignende spørsmål". Poenget mitt med det jeg skrev var nettopp det jeg skrev: Å påpeke at det er fullt mulig, og helt legitimt, å diskutere Guds eksistens alene, uten å blande inn menneskers subjektive, emosjonelle og eksistensielle behov og følelser. Enten eksisterer Gud, eller så eksisterer han ikke. Hvorvidt Gud eksisterer har et objektivt svar. Hvordan vi mennesker reagerer, eller burde reagere, på den ene eller andre konklusjonen, og hvilke konsekvenser det har i forbindelse med motivasjon for altruisme, eventuell hensikt med liv og bevissthet, muligheten for en meningsfull tilværelse også videre må ikke være en del av den diskusjonen. Guds eksistens kan diskuteres uten at det er nødvendig å dra inn personlige og eksistensialistiske konsekvenser, fordi disse konsekvensene har ingen innvirkning på riktigheten av det førstnevnte. Det var det jeg svarte på.

Dette antyder veldig sterkt at du ikke kan ha lest det jeg har skrevet særlig grundig. Jeg er jo helt tydelig enig i at det er et skille mellom disse to. Min innvending er at du kun tilsynelatende skiller mellom dem, men blander dem sammen og skifter betydningen i argumentasjonen som følger – det er der du begår ekvivokasjonen. Hvis man derimot beholder denne distinksjonen skarpt og konsekvent, så ser man at en manglende mening MED livet (ytre påtrykt hensikt) ikke på noen måte ødelegger for mening I livet (opplevelsen av en meningsfull tilværelse), og heller ikke saboterer for verdien av altruisme og forsakelse av egne goder.

Nødvendige forsakelser som tjener andre enn seg selv har en verdi, ikke nødvendigvis for noe større enn en selv – i hvert fall ikke i metafysisk eller overnaturlig forstand – men for noen andre enn en selv. Det du sier er jo at dersom ikke en Gud kan straffe eller belønne en for sine handlinger finnes det ingen grunn til å ikke oppføre seg ekstremt egoistisk; noe som igjen betyr at alt det gode man da gjør – som å bidra til utryddelsen av polio – kun er for belønningens skyld, noe som betyr at man kun gjør det av egoistiske årsaker. Det er ikke en særlig hederlig holdning, og jeg har i forrige innlegg gitt andre gode grunner til å forsake der det bør forsakes som ikke avhenger av guder eller andre overnaturlige ting.

Jeg skal si dette så pent det lar seg gjøre uten at poenget og alvoret forsvinner. Beklager, men jeg mener du tar feil når du konkluderer som du gjør, jeg påpeker det jeg anser som feil i argumentasjonen din og vi befinner oss på et diskusjonsforum. Jeg har ingen planer om å gå rundt grøten og stryke deg medhårs for å ikke såre selvfølelsen din. Jeg kommer ikke til å late som du har et godt poeng der du ikke har det. Utover det har jeg ikke noen intensjon om å være nedlatende eller fiendtlig innstilt.