Sanne ord her. Ikke bare kan man få en bedriten opplevelse, men mest sannsynlig skjer det faktisk også, til og med i helt trygge omgivelser. Trygt skal det være for å sikre at hodet limes tilbake igjen også Jeg har selv reparert, plastret om og møblert psyken min fra A til W med psykedelika og det er helt klart enkelte forbehold man bør ta. Enkelte tripper blir over hodet ikke behagelige om man skal gjøre det på denne måten. Jeg kan fortelle litt om mine synspunkter på terapeutisk bruk av de forskjellige stoffene:

Ketamin fungerer til å få opp undertrykte minner, tenke uten følelser, undersøke hvordan hjernen fungerer i nonstop modus. I følge Erowid så øker ketamin hjernens evne til å knytte logikk mellom handlinger (i tid) og det burde jo være godt for noe, men av erfaring så blir man gjerne litt rar i knotten etter for mye ketamin, og man kan bli veldig kynisk og distant av det. Jeg mener personlig at ketamin løser opp enkelte rammer og mønstre på samme måte som sopp og LSD, men med en litt annen (totalt motsatt) virkningsmekanisme, og at det er grunnen til at det er så effektivt mot depresjoner (men også angst). Jeg er dog litt bekymret for hvilke endringer som skjer psykisk når man tar ket, og hvor sunt det egentlig er.

MDMA er bra for å åpne hele nevroselasten i brystkassen din. Jeg har selv opplevd helt uprovoserte følelsesutbrudd på MDMA av en veldig ærlig men noe overdreven grad. Jeg mener at man skal være forsiktig med MDMA-terapi på seg selv, ettersom jeg tror det kan føre med seg mye selvmedlidenhet og ta en klassisk "back-fire" til slutt, men det er absolutt verdt å ha i bakhodet.

Jeg foretrekker og anbefaler sopp, LSD, ayahuasca/changa/dmt og cannabis... Jeg mener at LSD er potensielt mye mer psykisk "farlig" for en person som er psykisk syk enn det sopp og ayahuasca er, siden det har en mye bredere, stimulerende og hallusinogen effekt, men det er også veldig effektivt på noen områder, spesielt hva som angår perspektiver på ting og tang. Soppen har potensiale til å gi tunge turer oftere enn LSD, men når syre først smeller, så synes jeg det treffer psyken utrolig mye hardere og presser på en hel del ting som man blir nødt til å integrere over tid. Hvor syre gjør deg til en manisk bibliotekar hvor alt i psyken skal lines opp i alfabetisk rekkefølge, tar soppen seg god tid og gjør det hele sakte men sikkert, og litt mer nøyaktig etter min mening. Litt etter litt, ikke alt på en gang.

Cannabis, som de andre, presser frem en tilstand fra underbevisstheten din... Jeg har selv opplevd å bli et nervevrak av å røyke, også i etterkant, og kan egentlig påstå at der man kommer av å røyke, der er man hele tiden på et dypere plan i bevisstheten, og at man må jobbe med den tilstanden også for å komme ut av driten. Å behandle denne tilstanden har vært noe av det mest givende jeg har gjort innen psykedelika, siden det løftet en hel last fra meg på generell basis, i tillegg til at jeg har lært å bruke cannabis til meditasjon, noe som fungerer helt prima.

Hva DMT angår så mener jeg at changa og ayahuasca er de beste måtene å få det i seg på, ren DMT føles for meg mye mindre givende enn changa, surrete og ukontrollert rett og slett. Uten å gå for mye i dybden på noe av universets dypeste, så får man en intens, evig-eksisterende fred over seg, og man får følelsen av å komme hjem igjen til hvor man skal være, et -helt- trygt sted. Det er også gjort litt forskning på det at DMT faktisk trimmer seratoninreseptorene i hjernen. Selv har jeg hatt det ganske vanskelig for å være pessimistisk lenge etter en DMT-visitt.

Det sies at psykedelika "kan løse ut latente psykiske lidelser" og det er jo akkurat det man er ute etter når man gjør det på dette viset. Husk at det gjerne må graves lenge før det kommer fort og hardt, og heavy shit dukker opp hos nesten alle som kjører løpet.